Trenerens kommentar: (Verdal – Tynset 0-1)
Det sto fire punkter på lista da vi satt inne i bortegarderoben til ett av avdelingas aller beste lag.
* Å avslutte sesongen skikkelig
* Å bikke en kamp mot et lag over oss på tabellen igjen
* Å kunne ende topp fem, med riktig resultat på Fannrem
* Og å bli Trøndelags gjerrigste lag bak Rosenborg, i de fire øverste divisjonene.
Jaggu gikk det ikke inn, alt sammen! 🙂

Krampe, men glede: Junior Nybø spilte strålende, og måtte få tøyehjelp av keeper Fiskvik etterpå. Ringrev Eidsvåg, som avsluttet karrieren, og Flatgård (som takker Nybø), er fornøyde med seier i Verdal.
Som assistent Brovold sa da bussen kjørte inn til stadion og det var full åpning av ny, flott kunstgressbane og masse folk rundt anlegget: – Dette, gutter. Dette er en fin dag for fotball.
At det snødde sidelengs under oppvarmingen endret ikke på den innstillingen. Da sola stakk frem igjen til kampstart, og unge, lovende Lunåshaug (han med rødt hår i forrige utgave av trenerens kommentar) sendte oss i ledelsen etter et angrepstrekk vi har trent på i tre år, kom følelsen av at ja: Dette kunne virkelig bli en fin dag for fotball.
Samtidig var det ubehagelig å stå på sidelinjen hele veien, som det har vært i omtrent alle kampene i år. Jevnt på banen, spillet bølget fram og tilbake, og en andreomgang som gjør at de grå hårene jeg har begynt å få på sidene, stadig får besøk av flere. (Og ja: Jeg er jo fortsatt bare 32. Tror ikke jeg hadde hatt et eneste ett av dem om jeg ikke trente noe lag).
Verdal har ballen mer enn oss etter at vi får scoringen, men vi er godt organisert. Og vi har noen kontringer som kunne endt i scoring, særlig etter pause. Verdal har noen skudd fra distanse som Emil har veldig god kontroll på, og en – 1- stor sjanse i 2. omgang, etter en heading over. Men én sjanse imot i en bortekamp mot et topplag må vi nesten regne med.
Vi ror det kontrollert i havn, og det er bare en ting å si om det fra sidelinja: Imponerende.
Vi har en keeper som ikke har sluppet inn mål på fire kamper, et stopperpar som er det beste i 3. divisjon i Norge, to juniorer på backene som holder helt stengt, en midtbanetrio som legger ned meter og irriterer vettet av kollegaene på motsatt halvdel, og angripere som ofrer seg for laget begge veier.
Ta med at vi satte innpå tre mann som jobbet som slaver de, også, deriblant en ringrev som spilte sin siste kamp i karrieren. Og hvor spillende Verdal-coach Toresen, som har spilt med Eidsvåg tidligere, sa det mange tenkte, da nevnte ringrev begynte å vinne dueller og lage kvalm for Verdal: – F*en, er han kommet innpå også, nå!
Som jeg skrev på Facebook lørdag: Så fikk vi avslutningen vår lell. Fire kamper, 12 poeng, 15-0 i målforskjell og 5.plass til slutt!
Og med tanke på alle ettmålstapene i starten av året: Det kjennes veldig tilfredsstillende akkurat i dag.
PS! Verdal er av de aller triveligste lagene å møte i denne avdelingen. Ærlig fotball, og gjestfritt utenfor banen.
Etter kampen serverte Wenche og Inger Lise Tynset-gutta kake, vafler, brus og kaffe i anledning åpning av nybanen. Det er alt annet enn bredde. Det er ren klasse!! 🙂

Breddetrener, sammen med topp-vertinner Wenche (høyre) og Inger Lise i kafeen i klubbhuset etter kampen.