#påskeangst

Endelig er påska over. Riktignok min favoritthøytid over alle høytider, men hvis jeg ser én eneste overhashtagga, selvtilfreds påskeselfie til nå, så tror jeg at jeg må rope noe stygt og veldig ukristent, og det ganske så høyt. Når det gjelder deling på sosiale medier gjelder nemlig samme råd som ved påskeegg-inntak.  Måtehold og små porsjoner er tingen, hvis ikke er det fort gjort å bli kvalm.

Heldigvis slukker andre påskemorgen sorgen. Joda, det er fortsatt fullt av #topptur, #lykke, #påskekos og #fantastiskflinkebarnsomgårlangtpåski, men nå begynner de å blande seg med bilder av grønne baner, spente spillere og tretribuner som bader i sol. I dag startet nemlig breddefotballsesongen, og selv om det er litt trist og vemodig her i familien, fordi vi for første gang på lenge ikke er direkte involvert, så gleder vi oss villt likevel.

Og bare så det er sagt så har jeg ikke tenkt å følge noen av mine egne råd. Jeg kommer ikke til å vise måtehold, og noen av dere kommer sikkert til å synes at det er for mye. Men jeg lover dere en ting: Hvis jeg noen gang (etter dette) tagger noe med #breddefotballykke eller #breddefotballkos så kan dere komme og kakke meg i hodet med noe hardt.

 

 

Eksistensiell kvikklunsjkrise

Påsken er min absolutte favoritthøytid. Null stress, null forventninger og masse, masse marsipan.

Eller, jeg tar tilbake det om null stress og forventninger. For denne påsken har jeg nemlig grublet på et spørsmål av det eksistensielle slaget:

Om man ikke har delt et eneste bilde av skiløyper og strålende sol på sosiale medier, har man egentlig hatt påske da?

Har jeg overhodet eksistert de siste sju dagene når ingen har sett verken fregnene mine,  de glade barna, de nye solbrillene eller de endeløse viddene?

Jeg begynte å tvile, og det var bare ett å gjøre:

Gå til innkjøp av Kvikk Lunsj og ta fram kamera:

Hei verden, jeg er riktignok ikke på fjellet, men jeg er her i sola jeg også!

Og med ett følte jeg meg roligere.

Nå er det dokumentert, og verken jeg eller noen andre kan lenger tvile på at også jeg har hatt en fantastisk påskeferie.

Påsketur med Petter

I dag har vært dagen da Facebook og Twitter har blitt oversvømt av bilder og rapporter om sol, snø og endeløse skiløyper innover viddene.

Om jeg er misunnelig? Lang ifra.

Jeg har da sannelig vært med på langtur selv, over en mil i strålende sol, og til alt overmål unnagjort på under en time.

Jeg valgte å ta dagens langtur sammen med Petter Northug. Grei søndag det.