Fairytale of New York

At jeg og hovedfrua har mye til felles har jeg nevnt før.  Spesielt synkrone er vi når det gjelder ferie.

Sist var vi begge på Karpathos med få dagers mellomrom.
Nå er hun og soler seg i Mexico, mens jeg suser avgårde til New York.

Med forbehold om at jeg rekker å pakke først da.

Denne tomme kofferten gir meg tilløp til panikkangst.

Jeg er nemlig i ferd med å gå inn i utsettelsesapati. Du vet, når det er så mye du skal gjøre at du ikke får gjort noe som helst.

Eller, jeg får gjort masse, egentlig: Jeg får fulgt surrogatidebatten på twitter, sett håndballjentene snu det i sluttminuttene, spist sjokolade OG skrevet blogg. Det er da noe.

Jeg får også lurt litt på hvor passene er, klort opp en kvise, sett litt på RBK, spist litt mer sjokolade og sjekket Facebook. Og plutselig er klokka nesten ti.

Og nå er det ingen vei utenom, så jeg får jeg låne litt av hovedfruas ståldisiplin, brette opp ermene og sette i gang.

Hvis ikke blir det jo ikke noe juleeventyr i New York.

Snakkes fra «over there»!

 

Sommermatprat

Man kunne kanskje skjønne hvor det bar hen allerede da jeg som 3-åring, med forhåpning i stemmen, spurte: Blir det ikke snart «gravels» igjen, mamma?

Jeg hadde vært i min første begravelse, og derfor i mitt første minnesamvær, og kakene hadde vært fantastiske.

At jeg er glad i mat, og spesielt i alt som er søtt og godt, er altså ingen hemmelighet.
Og sommeren har selvsagt sine egne klare favoritter.

På topp på min sommermatliste kommer denne klassikeren:

Kavring med surmelk er så utrolig godt at jeg ikke skjønner hvorfor jeg bare spiser det om sommeren.

En god nummer to:

Jordbærterte fra Lunds konditori. Jordbær, vaniljekrem, sjokoladetrekk og prikken over den såkalte ien: pistasj- og mandel(?)-fyll. Verdensklasse.

Så en outsider det er vanskelig å forsvare min kjærlighet til. Sneppkjeks, eller spisskjeks om du vil. En tørr, smakløs sak med sukker på.

Sneppkjeks til høyre, sjokolade med hvit nougat til venstre.

Hvorfor er jeg så glad i denne kjeksen?
Svaret handler nok mye om nostalgi og gode barndomsminner.

Smaker best på ei låvebru en sommerdag med besteforeldre til stede.

Årets nykommer må også med på lista:

Gresk yoghurt med honning og nøtter. Dere som har smakt det vet hva jeg snakker om, dere andre: smak det!

Ok, ok, det er ikke spesielt sunt å hive i seg alle de tingene jeg har nevnt ovenfor ( i alle fall ikke på én dag).
Derfor avslutter jeg (i beste ukebladstil) med mitt sommertrimtips:

Finn en gammel, lite brukt grusvei. Rusle en tur, plukk blomster og pust inn sommerdagen.                             Garantert helsebringende.

Den som sover…

Det er sjelden jeg er så trøtt som nettopp i ferien.

Ok, bildet er arrangert, men situasjonen høyst reell.

Det er som om alle grytidlige morgener og alt for seine kvelder ellers i året nå har forent krefter og velger å ta de ut på meg fordi de kan, rett og slett. Nå har jeg tid til å være trøtt, liksom.

Jeg ser ikke humoren.

Men i lykkerus over at jeg ikke skal opp tidlig og på jobb blir jeg sittende oppe mye lenger enn hva jeg vet er bra for meg. For blir jeg ikke vekket i fire-femtida av en søvndrukken fireåring med 3 kosebamser som kommer tassende og insisterer på at de alle skal dele pute med sin mor, så kan jeg stole på at han stakkars sommervikaren som må hakke opp asfalten like utafor soveromsvinduet mitt (fordi de klarte å legge fiberkablene feil første gangen), ikke har forsovet seg, men starter iherdig og pliktoppfyllende å hakke på klokka sju.

Men det fine med sommeren er at at det dukker opp nye og tidligere uante muligheter for litt powernapping.

Plutselig får jeg til å sove på korte flyturer (muligens sigende ned mot skuldra til sidemannen, mens jeg med halvåpen munn er farlig nær ved å sikle, men det får stå sin prøve…), og Ole slo til med en ørliten øyehvile på operataket i forrige uke.

Det er fort gjort for en enkel mann fra østerdalen å bli slått ut av hovedstadsvarmen og folkelivet.

Selv oppdaget jeg en ny favorittarena for dupping i går…

I kinosalens bedøvende mørke og vel plassert i behagelige seter var det vanskelig å stå i mot.

Ole (i bakgrunnen) begynner å sige allerede under reklamen og undertegnede slet med å holde øynene åpne bare minutter etter bildet ble tatt.

Lille Laban-filmen gjorde så godt den kunne, men det må sies at jeg har sett et mer spennende plot.
Jeg orket derfor ikke stritte i mot da øynene begynte å glippe, og fikk meg en god halvtimes lur før jeg våknet litt forfjamset og så meg rundt. Hadde noen sett at jeg sov? Og enda viktigere: Hadde jeg snorka?

Men ingen fare.

Rundt meg sov småbarnsmødrene søtt på rekke og rad, sin velfortjente feriesøvn.

Rapport fra ferieland del 2

Ferien går sin gang.

Vi lærer ikke og blir like overrasket for hver dag over at det går an å bli solbrent på også disse kroppsdelene.

Ble ordentlig solbrent i går, men skitt au… Det går sikkert fint å bygge sandslott i baris i dag!

Ole på sin side er også overrasket over at han for første gang har klart å få fregner på absolutt alle kroppsdeler uten om én. Men nok om det.

Det jeg forøvrig ikke lar meg overraske over er Oles evne til å søle på absolutt alle plagg han har.

Og han har en forkjærlighet for lyse plagg den mannen…

Først var det sennepssaus på lysegrå shorts. Den klarte jeg på magisk vis å få av. Så appelsinjuice på samme shortsen, og nå: Ketchup på Tyskland-trøya han fikk i gave av meg før VM…

Ellers er det de små tingene som opptar oss i feriemodus. Å få gått på do til riktig tidspunkt, reglene i vri åtter og om vi har kommet til episode 4 eller 5 i andresesongen av six feet under.

Og vår daglige diskusjon: Er det bare i mitt syke hode at denne klippen ser ut som en fallos?

Ok, det vises ikke så godt på dette bildet, men tro meg, det er ikke mulig å ikke se det samme som meg.

Men hvis vi ser bort fra 24 myggstikk per natt så kan jeg bare gjenta:

Paradis!

Hasta la vista!

Da er det litt over fem timer til vi setter kursen mot Værnes (flyet går 05 15!!), og jeg har som vanlig prioriteringene mine i orden:

Lakkert tåneglene: Check! Se landskamp: Check!            Pakket ferdig: langt fra check…

Nå er jeg en riktignok en jævel på listeskriving og føler jeg har kontroll, men det er litt urovekkende at pakkingen ikke har kommet lenger, spesielt siden jeg også har tenkt å sove noen timer før vi drar…

Halvparten av Oles klær henger fortsatt ute til tørk.    Begynner å haste nå.

Litt tidligere i dag gikk det mer i utpakking:

Vi har kjøpt oss grill! Og hvem andre enn yours truly monterte den mens Ole var på trening…

Helt greit arbeid i sola på terassen det, og etterpå kunne vi nyte årets første grilling på Ugla.

Livet blir ikke stort bedre enn dette…

Vel, en gresk øy venter, så jeg må vel begynne å løfte på rompa…

Ha det bra så lenge og god pinse alle sammen!

Itsy bitsy teenie weenie…

Jeg og hovedfrua har jo en del til felles.

Ikke bare skal både hun og jeg til Hellas på ferie straks, men vi sliter også begge med at vi har alt for mange bikiner å velge mellom.

Jeg gikk nemlig gjennom skapet i kveld for å sjekke ståa.

Statusen var nedslående. Og det var ikke antallet det sto på…

Her er et representativt utvalg:

Gul sak, eller den var gul en gang, hvor strikken har morkna. Mener dessverre å huske at jeg plutselig oppdaga at den ble gjennomsiktig når den ble våt.

Dette var jo en lekker liten sak. For sju år og like mange kilo siden i alle fall…

Hotpants ala Pamela for de som husker H&Ms bikinireklame fra slutten av forrige årtusen. Har hvite malingsflekker fra jeg malte en veranda sommeren 2003.

I alt sju totalt ubrukelige eksemplarer av sorten gravde jeg fram fra glemselen. Men kastet jeg dem?

Nei.

Det kan jo hende de plutselig passer perfekt en dag!

Og neste helg vet jeg hva jeg har å gjøre: Ut og kjøpe et nytt framtidig medlem av forkastede-bikiner-klubben.

Som ikke blir gjennomsiktig i vann.