Arkiv for kategorien ‘Fotball’

Breaking breddenews…

Publisert: oktober 31, 2014 i Fotball, Hverdagsliv

Endelig kan jeg slippe nyheten:

Min kjære Olekå blir trener i KIL/Hemne fra 2015-sesongen og jeg er offisielt tilbake som ekte breddefotballfrue igjen!

Selv om det har vært deilig med et et år hvor ikke hver eneste helg har vært reservert fotballen, så har det også vært et år med store breddefotballabstinenser. Og når det først skulle bli en ny klubb, så er det utrolig hyggelig at det er min moderklubb KIL/Hemne!

Ole har jo til og med spilt en sesong for de grønn-hvite for noen år tilbake:

jk

Ole sklitakler Daniel Berg Hestad under et cupmøte i 2006, men husker ikke om han traff mannen eller ballen

Onde tunger ville ha det til at Ole den gang var en større bidragsyter utafor enn på banen, og i comebacket kan vi jo håpe at det stemmer!

 

 

 

Reklamer

I fjor reiste jeg landet rundt for å skrive bok om norsk tredjedivisjon, og det var fantastisk hyggelig på så mange måter.

Men for meg, som er godt over gjennomsnittet glad i kaker og søtt, var det også en ren bonus å kunne smake seg gjennom et ganske så stort utvalg av Norges dugnadsfotballkaker.

På Tangmoen i Stjørdalen så jeg et hjemmelag som allerede var klare for nedrykk, tape så det sang etter for Brumunddal. Det var kanskje fjerdedivisjonsnivå på spillet til trønderklubben denne sesongen, men skuffkaka i kiosken var det klasse over.

jk

Denne kaka er ren klasse

Jeg har aldri smakt maken til saftig og god skuffkake, verken før eller siden, og kastet meg selvsagt rundt for å finne oppskriften. I snart et år har jeg mailet, ringt og twitret for å prøve å finne ut hvem som hadde bakt dette mesterverket, men uten hell.

Helt til Stjørdalens Blad fikk nyss i saken…

jhjhj

Lokalavisa fant kakedama, Hjørdis Thyholt, og arrangerte møte – med kake selvsagt!

Førstesida og to sider inni må sies å være bra dekning av en kakesak fra tredjedivisjon, men de som har smakt kaka skjønner at det fortjener den.

Og endelig kan jeg også dele oppskriften på landets beste skuffkake:

4 egg

3 kopper sukker

250 gram smør

1 1/2 kopp melk

4 kopper hvetemel

4 teskjeer bakepulver

3 teskjeer vaniljesukker

Kanel og sukker strøs på (eventuelt perlesukker og hakkede mandler/hasselnøtter).

Egg og sukker piskes til eggedosis – pisk minst 5 minutter.

Smøret smeltes og blandes med melken.

Hvetemel, bakepulver og vaniljesukker siktes i.

Stekes i langpanne i cirka 20-30 minutter ved 180 grader.

 

PS: Ifølge Hjørdis blir denne kaka kun vellykket om den bakes i fotballsammenheng. Dere får teste det ut!

Oioioioioi!

Publisert: august 8, 2014 i Fotball, Hverdagsliv
Stikkord:, , ,
Oi! Hentelapp til meg? Spennende!

Oi! Hentelapp til meg? Spennende!

Hva kan det være mon tro?

Hva kan det være mon tro?

Spenningen stiger!

Spenningen stiger!

Det er jo boka mi jo! Fersk fra trykkeriet!

Det er jo boka mi jo! Fersk fra trykkeriet!

djd

Jul og nyttår på en gang i breddeheimen, jeg er offisielt forfatter! Hurra!

Snikbreddifisering

Publisert: juli 1, 2014 i Fotball
Stikkord:, , , ,

I dag var jeg gjest i Dagbladet sin VM-sending sammen med Thorstein Helstad, og det var særdeles hyggelig. Ikke minst fordi vi fikk lov til å snakke overraskende mye om breddefotball, og ikke minst kåre VM-wagsen med størst breddefotballfruepotensial.

Jeg tror sannelig tiden snart er inne for eget breddefotballmagasin, eller hva Dagbladet-TV?

Helstad har meldt overgang til breddefotballen og putter for tida mål for Hammersborg i 4.div.

Helstad har meldt overgang til breddefotballen og putter for tida mål for Hammersborg i 4.div. Det kan en breddefotballfrue like.

 

 

#påskeangst

Publisert: april 21, 2014 i Fotball, Hverdagsliv
Stikkord:, , , , , ,

Endelig er påska over. Riktignok min favoritthøytid over alle høytider, men hvis jeg ser én eneste overhashtagga, selvtilfreds påskeselfie til nå, så tror jeg at jeg må rope noe stygt og veldig ukristent, og det ganske så høyt. Når det gjelder deling på sosiale medier gjelder nemlig samme råd som ved påskeegg-inntak.  Måtehold og små porsjoner er tingen, hvis ikke er det fort gjort å bli kvalm.

Heldigvis slukker andre påskemorgen sorgen. Joda, det er fortsatt fullt av #topptur, #lykke, #påskekos og #fantastiskflinkebarnsomgårlangtpåski, men nå begynner de å blande seg med bilder av grønne baner, spente spillere og tretribuner som bader i sol. I dag startet nemlig breddefotballsesongen, og selv om det er litt trist og vemodig her i familien, fordi vi for første gang på lenge ikke er direkte involvert, så gleder vi oss villt likevel.

Og bare så det er sagt så har jeg ikke tenkt å følge noen av mine egne råd. Jeg kommer ikke til å vise måtehold, og noen av dere kommer sikkert til å synes at det er for mye. Men jeg lover dere en ting: Hvis jeg noen gang (etter dette) tagger noe med #breddefotballykke eller #breddefotballkos så kan dere komme og kakke meg i hodet med noe hardt.

 

 

Endelig april. Det er vår. Det sitrer i kroppen. Jeg gleder meg, kan nesten ikke vente.

For nå er den tida her igjen, tida for ekte lidenskap, varme følelser og kalde tribuner. Tida for lunken kaffe og svette vafler. Jeg snakker selvsagt om breddefotballsesongen.

Ikke et vondt ord om eliteserien, altså. Jeg er glad i den også jeg. Men det er ikke til å komme bort fra at noe av sjarmen med fotballen forsvinner når 18-åringer blir hausset opp og begynner å forlange millionlønninger, eller når hele laget er så godt som skiftet ut fra en sesong til neste.

Da er det noe annet med breddefotballen, det vil si alt fra tredjedivisjon og nedover. Selv er jeg rimelig nyfrelst breddeentusiast, og i likhet med så mange andre som har sett lyset, så kan det hende jeg oppfattes som litt i overkant opptatt av å spre det gode budskap. I så fall beklager jeg, men jeg kan ikke tie stille. Ikke når jeg har oppdaget sannheten: Det er jo dette som er fotball.

For blendet av flotte promo-videoer på TV med store ord om eliteseriens fortreffelighet, hadde jeg lenge glemt noe vesentlig. Jeg hadde glemt hvor befriende det er å se en midtspiss på snart 40 som fortsatt ofrer alt i hver eneste hodeduell, uten noen gang å ha fått ei krone for det. Eller et virkelig hatoppgjør mellom to nabobygder, der prestisjen og stoltheten også ligger tykt utapå spillerne, og ikke bare publikum.

Jeg hadde glemt, eller kanskje aldri visst, hvor stort engasjementet er i tredjedivisjon. Hvor mange treningstimer som legges ned, hvor mange helger som går med, hvor mange mil som kjøres og hvor stor kjærlighet disse gutta har til fotballen. Dette er ikke jobben deres, dette er livet deres.

Jeg hadde glemt at folk flest spiller i tredjedivisjon, og ikke i eliteserien. Og at idrettsgleden og innsatsen slett ikke er proporsjonalt økende med hvor mye du tjener.

Og mens jeg gjenoppdaget breddefotballens gleder, ble jeg stadig mer fascinert. Hva er det som driver disse gutta? Hvorfor gidder de å trene i pissregn og kuldegrader til alle døgnets tider, bruke hver eneste helg store deler av året og kjøre milevis på humpete veier, for å spille fotball på fjerde øverste nivå i en bitteliten fotballnasjon langt pokker oppe i nord? Og hva med supporterne, linjedommerne og oppmennene? Og billettørene, speakerne og kakebakerne? Hvor kommer denne gløden for breddefotballen fra?

Jeg kan ikke svare for andre, men jeg vet i alle fall hvorfor jeg gløder. Å gå på breddefotballkamp har samme effekt på meg som å se langrenn på TV dagen etter en i overkant fuktig bytur. Det får meg til å føle meg normal, at jeg hører til, at jeg er en del av noe større. Og det uten at jeg verken trenger å anstrenge eller blakke meg. Jeg kan kjøpe kaffe for en tier, prate med kjentfolk og la meg begeistre hver gang jeg ser et glimt av stor fotball på en liten arena. Det skjer kanskje ikke like ofte som i Premier League, men når en ung tredjedivisjonsspiller drar av fire spillere før han limer ballen i krysset fra 30 meter, så er det så uendelig mye vakrere enn når Suarez gjør det samme. Rett og slett fordi du ikke forventer det. Dette er scoringer og prestasjoner som ikke kommer i reprise. Sto du i pølsekø da det skjedde er det for sent, øyeblikket kommer ikke tilbake. Men jeg kan garantere at det kommer nye magiske øyeblikk på en breddefotballstadion nær deg. Og det spilles over alt, i hver bygd og bydel, hver eneste helg fra april til oktober.

Folk flest spiller i tredjedivisjon, både på banen og i livet ellers, og det er mer enn godt nok. Det er bare å møte opp og overgi seg, men du er herved advart – det kan fort hende at du blir frelst.

NB: Innlegget ble først publisert i går som en del av Adressas Signert-spalte.

 

Fotballsur

Publisert: mars 29, 2014 i Fotball, Hverdagsliv
Stikkord:, , , , ,

Tippeligastarten.

Du verden som jeg har gleda meg, og du verden så dårlig magefølelse, slik jeg alltid har når RBK spiller.

Og du verden så sur det går an å bli når man blir lurt til å bli optimist av to superinnbyttere, bare for å bli tråkka ned i søla igjen med to scoringer i mot på to latterlige minutter.

jkjk

Fotballsur: Sinterynka har sjelden vært mer tydelig enn dette…

Heldigvis lar jeg meg lett distrahere:

ij

Hei, Mats Møller Dæhli utlignet på overtid for Cardiff jo!

Og litt blidere:

potetgull

Hei, hei, vi har potetgull med salt og pepper jo!

Og enda litt blidere:

Hei

Hei, hei, hei! Nye episoder av Solsidan ligger ute på Sumo jo!

Før jeg igjen begynner å tenke på de to latterlige scoringene i mot, og havner tilbake til:

jkjk

Fotballsur.

Tippeligastarten. En garantist for sterkt vekslende humør. Det er bare å stålsette seg.