Itsy bitsy del 3

Det er den tida på året da sydenturene nærmer seg og butikkene fylles opp av damer på 30 + med panikk i blikket på jakt etter den perfekte bikini.

Det utopiske plagget som på mirakuløst vis skal gi slitne kropper smal midje og struttepupper, og ikke minst ha en så flatterende farge at de blåhvite lårene dine fremstår som gyllenbrune herligheter.

Fat chance.

I år skal jeg heldigvis ikke på noe sydentur, og jeg har heller ingen planer om å kle av meg foran fremmede i utrengsmål. Men til glede, og kanskje litt trøst, for nye lesere deler jeg herved bikinjakten fra i fjor sommer:

Lykke til!

Itsy bitsy teenie weenie

Itsy bitsy del to

Blek, men fattet

Ei uke i ferieland er akkurat passe på nesten alle slags vis.

Vi har vært gjennom samtlige fem restauranter på det lille feriestedet som alle serverer varianter over de samme turisttilpassede greske rettene.

Vi har blitt på nikk med den litt slitne rockern som sliter med å bestille øl på trøndersk i hotellbaren.

Og den stadig voksende haugen av uleste jobbmail begynner å bli så insisterende at skuldrene ikke lenger klarer å holde seg senket.

Ei uke, er altså nesten akkurat passe. Bortsatt fra når det gjelder én ting.

Det er nemlig akkurat to dager for lite til at jeg skal utvikle noe som ligner på brunfarge.

Det er visst et must for bloggere å posere i bikini, så jeg har kastet meg på trenden.                                        Breddefotballfrue i bikini der et sted altså…

For atter en gang er jeg blekest på flyet hjem, til og med slått av en fregnete kar fra Tynset med pigment som en glassmanet.

Hvis noen skulle være i tvil: Fregnete kar fra Tynset.

Ingen tvil om hvem som vant kateoriene mest fregner, mest soleksem og brunest.

Men jeg insisterer hardnakket på én ting. Hadde jeg fått de to ekstra dagene så hadde det gjort susen. Jeg trenger nemlig den første uka bare på å bli mottakelig for sola. Etter det går det kjapt.

Det er bare så utrolig sjelden en ferieuke har ni dager.

Blek vin, blek dame.

Så atter en gang reiser jeg hjem blek, men fattet.

Og ganske mye lykkeligere enn da jeg var 14 og det å bli brun var feriens ultimate mål.

Itsy bitsy del 2

Og, jeg gir meg.

JEG KAPITULERER!

Hører dere Cubus, Lindex, H&M, Kappahl, ja til og med Moods of Norway og alle sportsbutikker i Trondheim sentrum?!

Jeg gir opp!

Det blir ingen ny bikini før vi reiser. Men jeg har funnet løsningen:

Siden ikke én eneste av de utallige bikiniene jeg prøvde hadde et snev av flatterende virkning på magen min kan de ha det så godt. Shorts it is!

Hvem har sagt at man må ha bikini, anyway. Denne jenta klarer seg uten.

Eller, jeg sniker med denne fullstendig nøytrale fra i fjor kun for bading:

Fant kun trusa da, må muligens gå for en annen overdel og en ganske så spenstig fargekombinasjon.

Med bare noen dager igjen før avreise har jeg også gått gjennom en haug med gamle sommerklær i dag for å se hva som kunne brukes:

Det skjulte seg mange underlige kjøp i den haugen der, men jeg fant også en av mine favoritt-topper. Av en eller annen grunn er det nemlig ingen som legger merke til magen min eller andre skavanker når jeg har på denne:

Use what you`ve got…

Den toppen var forresten ikke det eneste litt utfordrende plagget som dukket opp i kleshaugen.
Den dristige saken til venstre på bildet under må jeg ha vært sinnsyk i gjerningsøyeblikket da jeg kjøpte:

Den utvaska trusa til høyre er nok mer sannsynlig ferieundertøy enn lommetørkleet med oransje blonder.    Sorry, Ole.

Da føler jeg at jeg kanskje har delt nok for i kveld.

Nyt kveldssola dere som har den og snart god natt!

Itsy bitsy teenie weenie…

Jeg og hovedfrua har jo en del til felles.

Ikke bare skal både hun og jeg til Hellas på ferie straks, men vi sliter også begge med at vi har alt for mange bikiner å velge mellom.

Jeg gikk nemlig gjennom skapet i kveld for å sjekke ståa.

Statusen var nedslående. Og det var ikke antallet det sto på…

Her er et representativt utvalg:

Gul sak, eller den var gul en gang, hvor strikken har morkna. Mener dessverre å huske at jeg plutselig oppdaga at den ble gjennomsiktig når den ble våt.

Dette var jo en lekker liten sak. For sju år og like mange kilo siden i alle fall…

Hotpants ala Pamela for de som husker H&Ms bikinireklame fra slutten av forrige årtusen. Har hvite malingsflekker fra jeg malte en veranda sommeren 2003.

I alt sju totalt ubrukelige eksemplarer av sorten gravde jeg fram fra glemselen. Men kastet jeg dem?

Nei.

Det kan jo hende de plutselig passer perfekt en dag!

Og neste helg vet jeg hva jeg har å gjøre: Ut og kjøpe et nytt framtidig medlem av forkastede-bikiner-klubben.

Som ikke blir gjennomsiktig i vann.