Bortelag på hjemmebane

Trenerens kommentar (KIL-Hemne – Kvik 4-1 – Tynset – KIL/Hemne ?-?)

Så er vi der straks, da. Tynset-kampen borte. Som ble blinket ut både i breddeheimen og enkelte lokalaviser allerede da kampoppsettet kom i desember.

Sist jeg skiftet i bortegarderoben på Nytrømoen var en opprykkskamp i 2007. På grunn av en annen kamp fikk BORTELAGET, som var ja- nettopp – KIL/Hemne – skifte i hjemmegarderoben, mens vi skiftet oppe i klubbhuset. Og trakk ned i bortegarderoben i pausen.

Det gikk som det måtte gå.

Ta med at jeg glemte fotballskoene igjen på Tolga i tillegg, slik at jeg måtte varme opp i duskemokasiner (mens mutter’n pressa fartsgrensa tur/retur Tynset for å hente skoa), så var det egentlig ingen sjanse for seier.

KIL/Hemne vant. Og KIL/Hemne rykka opp.

Onsdag er det ny tur inn i den bortegarderoben. Mot et formsterkt Tynset-lag som egentlig hører hjemme helt i toppen. Og som kommer til å være der til slutt, også.

Det blir tøft. Morsomt. Men tøft.

Selv er vi litt på offensiven igjen etter skuffelsen på Alvdal. Det var en herlig snuoperasjon sist. Kvik har styrket seg etter de første kampene, og vil ta mye poeng utover. De var rett og slett et bra lag. Da vi i tillegg måtte gjøre en del endringer underveis på grunn av skader, slik at enda flere av gutta måtte ta ansvar og stå opp, var det ekstra herlig å snu det.

Glad Olekå etter tre poeng mot Kvik, nå grugleder han seg til kampen mot Tynset på onsdag.

Slik blir det mot Tynset, også. Det er en del spillere som har vært misfornøyd med å måtte sitte på benken i starten av sesongen. Sånn skal det være. Skulle bare mangle. Nå får en del av dem sjansen, fordi skadevåren begynner å sette sitt preg på oss, også.

At de får sjansen er fullt fortjent. Så gjelder det å vise verden at man vil ta vare på den. Det skal bli spennende å se.

Ah! Mens jeg skriver her, kommer jeg på at jeg har skiftet i den bortegarderoben en gang etter 2007, også. Med Singsås. Som spillende trener i 2009. Mot Tynset 2.

Og jaggu vant vi ikke! Måtte det slå til også denne gang!

OleKå

Lansering (med uventet besøk av en fotballegende)

Endelig! Nå er boka mi, Breddefotball – en kjærlighetshistorie, lansert og ute i salg! Hurra!
(Har du ikke bokhandel i nærheten eller har de ikke boka inne? Da finner du bare en bokhandel på nett og bestiller der. Easy peasy, altså!)

Selv om det er gøy, så tar det på å lansere bok. Spesielt når man skrider til verket etter to søvnløse gravid-netter:

Fredag morgen handlet det derfor først og fremst om å holde øynen åpne. Først grytidlig på NRK Hedmark og Oppland fra studio på Marienlyst:

Se, så våken jeg er!

Deretter tilbake til hotellet for å spise frokost, hvor raske karbohydrater og koffein var avgjørende ingredienser:

Smør på flesk, sier du ? Smør på croissant = nam, sier jeg!

Og så rett tilbake på Marienlyst, med stigende blodsukker, for å være med i Nitimen:

Norges mest hørte radioprogram med selveste Pål Thoresen og Ida Kjøstelsen! Dette er kult!

Deretter avgårde til Gardermoen hvor jeg akkurat rekker en ventepølse:

Fotballfrue never did this. (En ørliten Bukowski-referanse der altså..). Ikke veldig glamorøst, jeg innrømmer det.

I Trondheim ventet Adressas RBK-magasin før kampen på Lerkendal. Jeg vet ikke om jeg kan skylde på gravid-magen, dårlig søvn eller de siste dagers kosthold, men det var sabla tungt å komme seg opp av den soafen igjen altså…

Fotballprat med Otto Ulseth og Petter Rasmus før RBK-Bodø-Glimt.

Lørdagsmorgen var det bare å bryte seg opp igjen. Boka skulle jo lanseres på det mest klassiske breddefotballoppgjøret som finnes, nemlig Tynset – Alvdal.

Første stopp: Kaffe og bolle på Berkåk:

Roadtrip med ektemannen som ikke bare er med som moralsk støtte, men også skal kommentere kampen,

Først er det signering på bokhandelen på Alvdal, så er det Nytrømoen som gjelder:

Tynset-trener Trond Erik Skogan maner gutta til kamp mot erkerivalen.

Nytrømoen bader i sol, og etter fem minutter setter Morten Aakerøien, midtspissen med over 500 kamper for Tynset med eget kapittel i boka mi, inn 1-0. Som på bestilling. Ekstra hyggelig fordi jeg i avisa dagen før har tippa Tynset-seier og scoring av nettopp Morten. Det blir ikke flere mål, men 1-0 gir jo akkurat like mange poeng som 4-0, så hvem bryr seg vel om det? Ikke jeg i alle fall. For mens jeg sitter i sola og signerer bøker til alle som vil kjøpe dukker en gammel kjenning fra jeg jobbet i RBK opp.

Selveste Nils Arne Eggen har tatt turen til Nytrømoen sammen med Orkla 2, som skal møte andrelaget til Tynset i femtedivisjon litt senere på dagen. Det er imponerende breddefotballengasjement av en nyresyk mann, som strengt talt kunne hvilt godt på laurbærene nå. Når han i tillegg vil kjøpe bok og ha den signert, er dagen i grunnen komplett.

«Æ må held opp boka di så dæm sjer ka den hete vet du,» smiler Nils Arne.

Reklametekstforfatteren i meg har bare én ting å si: Gjør som Nils Arne Eggen – kjøp boka «Breddefotball. En kjærlighetshistorie» du også!

Så det!

Årsbeste

Trenerens kommentar:

Tynset – Ranheim 2 2-1: Fire hjemmekamper. Tre tap. En hjemmekamp på naturgresset. Ett tap. Det var de kalde, tørre og kjipe fakta før Ranheim 2 kom på mandag. Og som serieleder og meget imponerende 4. runde-klare etter å ha slått Aalesund, hadde Ranheims 1. div-gutter ingen kamp i helga, og kom til Nytrømoen med et meget solid lag, med Bye/Karlsen/Riksvold i front – med Kråkmo rett bak.

Siste hånd på kampplanen legges over en middag på Milano, Tynset. Breddefrua mobber ansiktsuttrykket, og mener det er ren posering. Men det er det IKKE, breddetrener.anm.

Planen var dermed enkel. Vi måtte gnu på fra start. Og det er under 1. omganger som i går man føler man får igjen for treninger i snø kl 21 på kvelden i januar og februar, mens vanlige folk sitter hjemme i varmen og ser på Tsjæmpion Liigs.

For da var vi gode.

Tidvis strålende spill, seks-syv store sjanser, uttelling til slutt (Engan etter godt, gammeldags raid) og go-stemning på vei til garderoben.

Artig og at vi følger opp de første 20 av 2. omgang, og får uttelling på den tredje store sjansen også i den omgangen ved Aakerøien etter å ha blitt servert av Flatgård.

Så tar Ranheim over litt mot slutten, og har ballen mest etter at Karlsen ut av intet dunker ballen i vinkelen frå skrått hold kvarteret før slutt, og reduserer.

Men de skaper egentlig ikke noen flere sjanser, og vi står meget godt som lag – og ror det greit inn.

Vanskelig å trekke fram enkeltfolk etter en slik kamp, hvor fireren bak nøytraliserer guttene med 1. div-erfaring, hvor midtbanen løper og løper og irriterer vettet av motspillerne, og hvor angrepsrekka ser skarpere og skarpere ut for hver kamp som går for tida.

Dette var en av de aller beste kampene vi har spilt på en god stund, og måtte det vare. For er det en ting som er sikkert i denne avdelinga, så finnes det INGEN enkle kamper!

Eidsvåg, Brendryen og Røe tok krigen!

Ge-reit!

OleKå.

Trashy blonde

Våren har kommet til Ugla, hurra!

Og det er neppe tilfeldig at sola valgte å bli varm og god akkurat denne helga.
For det er jo ikke hvilken som helst helg – DET ER NEMLIG BREDDEFOTBALLSTART!!

Joda, jeg vet at jeg var skitlei i fjor høst, men nå er jeg igjen klar for seks måneder med nerver, glede, spenning, lunken kaffe, pissvær, frustrasjon, solgløtt, skuffelse og masse sjokoladekake.

Det fortjener en ørliten skål på verandaen:

Sofistikert brunette drikker «Trashy Blonde»

Eller rettere sagt:

Trashy brunette bælmer «Trashy Blonde».

Men det får holde med en.

For i morgen er det Orkla – Tynset. Og vi er i gang igjen.

En nær-bygda-opplevelse

Noe av det beste med å være en breddefotballfrue er at man får oppleve så mye spennende.

Å få følge sin trenermann til de mest eksotiske steder, møte fascinerende skapninger og nye kulturer er bare noen av frynsegodene ved dette livet. I dag for eksempel, har vært  en veldig givende dag på Tolga og Tynset.

Først et nært møte med noen lokale innbyggere:

Byfrøken har en nær-ku-opplevelse.

Og jeg måtte tilpasse meg det lokale klimaet…

Fotballkamp ned mot frysepunktet krever antrekk som gir assosiasjoner til Michelin-mannen.

Jeg fikk også tid til litt shopping. Det er jo alltid spennende å få med seg noen lokale  godbiter hjem fra de stedene man reiser til:

Ole kjøpte seg en flott ny lue på Cubus!

Og da vi endelig kom på kamp, testet vi med stort hell stedets sjokoladekake:

Testpanelet konkluderer med absolutt godkjent!

Og vi fikk også møte en ekte innfødt Tynset-supporter:

Morten Rugsveen kan triksa og handler pølse etter at speaker har annonsert at den selges til halv pris.

Selve kampen skriver Olekå om under, men kjapt oppsummert så ble bymusene for små for elgene fra skogbygda.

To-målsscorer Esten Hilmarsen og Tynset stormer i angrep.

Alt i alt en strålende breddetur,  nå skal vi reise hjem til Ugla og fordøye alle sanseinntrykkene og opplevelsene fra i dag!

Trenerens kommentar: (Tynset – RBK3 5-1):

Etter en begredelig greie mot Charlottenlund sist, er det godt å svare på det med seier i dag Veldig godt!

En litt trå start, men etter pause er det kontroll. Siste halvtimen er vi i tillegg gammel-like oss fra tidligere i sesongen: Stengt bak, gode,  offensive backer, presisjon i pasningsspillet, besluttsomhet i avslutningene og kommentarer fra de mest ihuga supporterne på sida. Artig at Esten Hilmars og Vebjørn Stryp begge scorer når de fortjent får sjansen i Enget/Flatgårds fravær, og artig med 17-åringer som kommer inn på rad og rekke, og i tillegg får debuten mot slutten av kampen (Tronsvang).

For det surrer litt i bakhodet nå, at 17-åringene skal ta steget (noe de også er i full ferd med å gjøre): Akkurat det er viktig med tanke på neste år!

Så hører det med til historien at vi møtte et ungt RBK-lag. Men 2. omgang var uansett høyt nivå av oss!

Nå venter Tangmoen-gutta, som har alt å spille for neste helg. Men det har vi og. I øyeblikket er vi altså nummer to, artig her og nå, men det er 26 kamper som teller.

Så får vi se til slutt!

PS1! Gratulerer til damelaget og coach Aas som herjer i opprykkskvalik!

PS2! Gratulerer til Vegard Forren, som ble BB i landets største avis etter Sveits-kampen. Tipper de tildels høyrøstede diskusjonene vi hadde i fire-mot-fire-spill på Ånesøyan for en god del år tilbake har sin del av æren for det 🙂

PS3! Gratulerer til Elverum og Kevin Knappen, som har gjort en strålende jobb med opprykk i år 2 i 2. div!

PS4! Gratulerer til RBK-3-sjef Naustan, som blir trener på Dalgård neste sesong. Det skal breddefotball-mann- og frue følge med på, med gangavstand til stadion!

Ge-reit! 🙂

Litt lystigere i dag enn sist, der altså!

OleKå

Kampen om tredjeplassen

I dag kommer Verdal på Hedmarks-besøk.

Laget som kun ligger ett liiite poeng bak Tynset på tabellen skal prøve å erobre tredjeplassen, mens Tynset på sin side gjerne vil beholde akkurat den.

Forrige gang de to lagene møttes ble det Verdal som tok alle poengene. Da hadde jeg konkurrentbreddefruevikar Maja Eriksen som leverte denne strålende gjestebloggen.

Men i dag tror og håper jeg at det er vi som ler sist og best. For tredjeplassen gir vi ikke fra oss uten kamp, selv ikke til en gjeng trivelige nordtrøndere fra teaterbygda Verdal.

Så Maja, konkurrentbreddetrener Trond Viggo, og resten av Verdal: God kamp og måtte det beste Tynset-laget vinne!

Hei Tynset!

Jeg har sett lyset!

Ok, det viktigste først: Jeg har fått meg Tynset-skjerf!

Regner med mange av dere har lengtet etter å kunne kjøpe supporter-effekter, og nå er det endelig her: Tynset-skjerfet!

Dessverre må jeg innrømme at det ikke hadde noen særlig god effekt på kampen i dag. 1-1 borte mot Kvik er bare sånn passe, men mer om det i trenerens kommentar senere i kveld.

For nå over til noe helt annet:

I dag skal jeg rett og slett komme med en revolusjonerende nyhet til dere. Jeg har nemlig oppdaget noe veldig smart denne helga…

For det er noe som har frustrert meg litt de siste årene.
Nemlig at det har blitt betraktelig mindre tid til å lese bøker.

Så mange bøker, så få timer i døgnet…

Å få sitte uforstyrret og konsentrert i timevis med ei god bok har blitt en utopi etter at jeg ble mamma.
Om dagen er det rett og slett ikke mulig, og når kvelden kommer så har jeg en tendens til å våkne opp til Kveldsnytt, siklende, etter å ha fått lest tre sider.

En annen god ting som det også har blitt betydelig mindre av for min del er å drikke vin med en gjeng bra damer.

I helga har jeg fått gjort begge deler, og sett lyset:

Etter en sen og lett fuktig aften fredag kveld var ikke formen helt på topp lørdag morgen. Siden dette ikke akkurat er normaltilstanden min i helgene utviste mannen stor forståelse og omsorg.

Først fikk jeg servert denne:

Iskald leskedrikk på åtte bokstaver som gjør livet bedre dagen derpå.

Så tok han med seg dattera og gikk på blåbærtur.

Dermed var det plutselig kun meg, en sofa og denne fantastisk morsomme boka i flere timer:

Jeg har ledd og ledd for meg selv av denne i helga.

Løsninga er altså like enkel som den er genial:

Jeg må drikke oftere!

(Ok, det er kanskje ikke en helt stuerein konklusjon jeg ser det, men likevel: Alt som gir timevis med fliring og løsing av verdensproblemer med gode venner, kombinert med muligheter for påfølgende «mammatid» på sofan er pluss i min bok, så det får stå sin prøve…)

 

Vårkåte kaniner

Etter dagens kamp er det på plass med et før- og etter-bilde:

FØR: Blid trener gleder seg til årets første hjemmekamp på gress.

ETTER: Betuttet stemning i garderoben etter kampen.

Hva skjedde i mellom der? Olekå oppsummerer:

Trenerens kommentar:

Ja, hva skal en si? Skal vi henge med der oppe på et vis, så må hjemmekampene vinnes.

Det klarte vi ikke i dag.

På gress.

Som vi egentlig er så glade i.

Vel. Oppsummert kan vi vel si at NTNUI var akkurat så kompakte og fysisk robuste som de viste mot Verdal. Mens vi slet med å få til noe særlig spill. Ren stillingskrig i 1. omgang, med noen halvsjanser til begge lag.

Tamt.

Etter pause tar vi oss kraftig sammen, og tar et visst grep om det de første minuttene.

Så kommer altså rødkortet før det var gått 50 minutter, en avgjørelse som Østlendingen karakteriserer rett fra levra på nett nå i kveld. Jeg takker Knut Brovold for at jeg klarte å roe meg ned igjen, og bli konstruktiv ganske kjapt etterpå.

Da de i tillegg scorer 0-1 med én mann mer, ser det tøft ut.

Med formasjonsendringen vi gjør etterpå må vi gi avkall på noen prinsipper, dunker mye langt, men klarer sakte men sikkert å skape et trøkk mot dem på det viset. Tre ganger reddes det på streken av NTNUI i omgangen, men også dem har noen muligheter etter skumle kontringer.

Herlig da at innbytter, og hjemmedebutant, Sperre,  dukker opp i feltet etter fint forarbeid av Aakerøien i det 89. minutt, og dytter den i lengste.

1-1 satt langt inne. Men var fullt fortjent.

Ros til NTNUI som er et av de klart bedre lagene vi har møtt i år, veldig ros til gutta som løp som vårkåte kaniner med én mann mindre de siste 40, og ingen klandring av Hilmarsen som fikk marsjordren på et grunnlag som Østlendingen skriver om på nett.

Vi skulle så gjerne hatt alle tre. Men kunne fått null.

Nå venter Frøya i havgapet. Game on!

OleKå.

Takk og pris for andreomganger

For å ta det positive først:

Vi vant andreomgangen 2-0! Yay!

Og vi vant tribunekampen! Yay!

Tynset-kolonien på Myra.

Spredte Strindheim-supportere.

Men førsteomgangen…

Huff!

Æsj!

Faen i he….!

Hele 4-0 sto det til pause. Da var svigerfar på tribunen litt bekymret for meg en stund. Han, av alle, vet nok best hvordan kvelden min ville bli om Strindheim fortsatte målfesten i andreomgang.

Tung, svært tung.

Derfor har jeg sjeldent jublet så høyt og inderlig som for de to Tynset-scoringene som kom etter pause. 4-2 er absolutt til å leve med mot avdelingas beste lag, og det på bortebane.

Det er i alle fall klart mer levelig enn 4-0.

Smilet satt litt løsere blant tynsetgjengen i andreomgang. F.v: Karen, breddekapteinfrue Marit og Morten.

Og selv om han så litt slagen ut da han kom hjem i snøværet etter kamp…:

…så var faktisk humøret upåklagelig.

Nå: burger, potetgull og smågodt!

Trenerens kommentar:

Etter et tap som i dag kunne jeg ha startet med å skrive om 0-4 etter 1. omgang. Jeg tror ikke det er noe vits. I hvert fall ikke til å starte med.

I stedet begynner jeg med 2. omgangen. At vi kommer tilbake to ganger, og trykker dem alvorlig tilbake også etter 2-4, handlet kanskje litt om at Strindheim var fornøyde. Men vel så mye om at de var slitne, som de innrømmet etterpå. Mens vi holdt 90 minutter.

Det tar vi med oss videre.

Å gå til garderoben på 0-4, med bøyde hoder, er enkelt å følge opp med å fortsette å tenke negativt i 2. omgang, og gå på en god, gammeldags kjempesmell.

Men vi reiste oss, tok tak i det, og vant omgangen. Den moralen skal vi ta med oss videre.  Det var godt å se.

Ja, vi tapte fortjent. For opprykksfavoritten. På bortebane.

Strindheim spiller en type fotball jeg liker, hurtig gjennom midten, med stor fart på backer, kanter og indreløpere. Og det er da vi kommer til 1. omgangen. Etter et minutt ruller de opp langs høyresiden, og kommer til skudd fra 18 meter på motsatt side: Pang i nota. 1-0.

Så kommer vi litt mer inn i det, og har et par brukbare muligheter.

I stedet får de en noe enkel straffe, og – som mot Verdal og Tiller – kommer vi under med to mål etter et drøyt kvarter.

Vi flytter ikke beina raskt nok, og mot fotrappe lag blir vi straffet for det.

Da vi også roter på defensiv dødball – hvor vi vanligvis er sterke – blir det vanskelig. To nye scoringer etter passivitet i feltet gir 4-0 til pause.

Brutalt. Og effektivt. Men vi fikk oss en lærepenge. Vi var for snille. Tidvis altfor snille.

Så våknet vi. Og rettet opp inntrykket. Morten reduserer midt i omgangen etter fint Georg-legg, og Esten scorer noen minutter etterpå. I denne perioden spiller vi fotball, mens Strindheim løper.

Totalt forandret kampbilde.

Og litt synd at vi ikke får straffe mot slutten, slik at vi kunne gjort det litt interessant de siste minuttene. Likhet for loven, er det noe som heter, og handset vi i 1. omgang, var denne klar. Heading på vei inn i feltet, en Strindheim-spiller med hånda høyt over hodet, og slår ballen unna farlig område.

Også Strindheim-patriot og tidligere målkonge (bl a mot Nederland på Ulleavaal i ´92) Gøran Sørloth innrømmet at han så den!

Men men. Og med fire i sekken i 1. omgang skal vi kunne skylde på oss selv for at det ikke ble poeng.

For øvrig artig at alle tre innhopperne (Esten, Hansi og Magnus) kommer inn og gjør en god figur.

Nå skal vi deppe litt i kveld. Og reise oss i morgen.

PS! (Evt note to self): I fjor startet vi i 4. divisjon med å få en heldig seier mot Sverresborg, og spille 0-0 mot Flatåsen hjemme. Nå har vi møtt de tre største opprykksfavorittene på bortebane. Og kunne – med litt flyt – tatt poeng fra alle.

Det er framgang. 🙂

OleKå

Vårløsning & kampdag

Kampdag!

Og hvordan vet jeg det?

Jo fordi stua ser slik ut når jeg står opp:

Ole kom hjem fra trening på Tynset seint i natt, vasket klær og hurtigtørket i stua. Nå: avreise til Verdal.

Verdal blir nok fort et av topplagene i avdelinga i år, så dagens bortekamp er av den tøffe sorten. Derfor er jeg nøysom og håper på uavgjort. 1-1 blir dagens tips fra meg (litt med hjertet, men absolutt realistisk).

Men mellom Tynset i går og Verdal i dag hadde familien Lian/Sagbakken hele fire timer kvalitetstid sammen i våken tilstand (halleluja). Så i formiddag vi fikk gjennomført årets første tur rundt Lianvannet.

Vi gikk ut med mål om å plukke hvitveis i vårværet, men kom fort ned på jorda. På Ugla snødde det  sidelengs. Alt ved det vanlige der altså.

Mose-som-bart-trikset blir aldri gammelt!

Fast stopp på brua der det speides ivrig etter troll og andre ulumskheter!

Klump i magen og dårlig samvittighet da vi ikke hadde noe som helst å tilby den sultne anda som forventningsfullt kom bort til oss.

Jeg er ikke på plass i Verdal i dag, men fortvil ikke:

Ole har lovet å ta bilder, og enda bedre: Min breddefotballfruekollega på stedet, Maja Venås Eriksen (samboer med Verdal-trener Trond Viggo Toresen), har sagt seg villig til å gjesteblogge. Følg med!

Heia Tynset!