Kledde av Lillehammer, og seg selv…

Joda, jeg klager nok oftere enn jeg skryter av fotballtreneren min her inne.

Men i dag er det på plass med litt ros, og det er ingen aprilsnarr:

3-1 over Lillehammer og klare for første runde i cupen, det er rett og slett knallsterkt!

Og knallsterkt er det også av denne lettkledde 39-åringen som scorer to av Tynset-målene i dag:

Gammelkara: Christian Eidsvåg (t.v) og en halvnaken Morten Aakerøien.

Gode gutter gutter det, men tilbake til my man Ole , her er årets første trenerens kommentar:

I fjor på denne tida hadde vi antakelig tapt for et såpass bra lag som Lillehammer. I dag var det derimot ingen tvil. Og det er det som gjør seieren så artig. Vi bikket en kamp, mot et godt lag, som hadde betydning for begge klubbene. For 1. runde i NM er ikke bare en artig mulighet for oss i bredden til å kjenne på topplagene, men ettersom pengene nå blir igjen hos hjemmelaget – og ikke går i en NFF-pott, som tidligere, har den også økonomisk betydning.

Research på motstanderen, takk til «hemmelige» kilder på Østlandet.

Så nå koser vi oss med seieren i kveld, og så handler det om å stå på videre. Til et eventuelt toppfotball-lag kommer i april. RBK er vel vanskelig (selv om vi brukte det for det det var verdt før kampen, jmfr bildet under her), men for eksempel mitt favorittlag Kongsvinger. På Nytrømoen.

Det hadde vært moro, NFF! 🙂

Tilbake til kampen gjorde det vi bestemte oss for: Vi hogg i dem, og lot dem ikke få noe særlig fred. Solide bakover, mye løping framover, og en mann på topp – særdeles tynnkledd over – som er bedre enn noen gang.

Da holdt det mot Einar Kalsæg og co (som for øvrig har spilt for nettopp KIL), på en Alvdal-bane som viste seg fra sin beste side! 🙂

OleKå.

Onsdagslykke

La meg bare slå det fast:

Jeg er ikke en spesielt god venninne.

For det første så misliker jeg sterkt å snakke i telefonen.
Og det passer jo dårlig når flere av mine beste venner har flytta fra byen.

For det andre så er jeg litt introvert.

Og for det tredje så er jeg så utrolig glad i å være hjemme. I alle fall fra oktober til april.
Da skal det veldig mye til for å få meg til å løfte rompa fra sofaen på Byåsen og være sosial et eller annet sted.

I alle fall på en helt vanlig onsdag.

Men i dag… Den første dagen med ordentlig vårtemperatur, hvor det fortsatt er lyst klokka elleve om kvelden og hvor Verdal holder unna Molde i 90 minutter….

Da er det lett.

Så i kveld har jeg levd det ekte bloggjentelivet: Vært på besøk hos min fine venninne Ingvild og pratet om livet over en kopp kaffe. «Lykke!», som f.eks. denne bloggeren ville sagt det.

Ingvild viste seg forresten å være hakket mer forfengelig enn jeg trodde. Kun bilde nummer fire ble godkjent for publisering:

Ingvild siterer Ani DiFranco: I have the sort of beauty that moves…

Men det vil jeg ha sagt: At når jeg først kommer meg ut og bort og treffer bra folk. Da er jeg ikke så verst venninne likevel.

Tror jeg da.

PS: I morra skal jeg og Ole kjøpe hagemøbler og ordne alt vi henger etter med i livet vårt. Kan fort ende i tårer. Wish us luck!