Noen ganger er det rett og slett ikke så ålreit å være breddefotballfrue.
Hvert år, omtrent på denne tida, blir jeg faktisk ganske så drittlei.
Det kan ha en sammenheng med at jeg kan telle på tre fingre de helgene vi har hatt fri sammen siden april.
Det kan også ha noe å gjøre med at jeg, etter å ha hostet lungene ut av meg i to uker nå, har toppet formen med en potte tett nese og feber.
Eller så kan det komme av at Ole har jobbet eller vært på trening hver eneste jævla kveld denne uka.
Men jeg må innrømme at det hjelper på humøret at jeg ikke er alene:
«Lørdagskveld og ungdomstid…»
For Ole er ikke akkurat i toppform han heller, der han lunter inn døra i halvti-tida etter en lang bortetur, som ender med 0-0 mot Åfjord.
Det koster å drive breddeidrett.
Trenerens kommentar:
Ren breddekamp i Åfjord. Mye tut og kjør, og lite finspill. Hjemmelaget jobbet hardt i en kamp de måtte ha poeng for å ha håp om ny kontrakt, vi jobbet og jobbet, men slet med å gjenskape noe særlig av det spillet vi ønsker å ha.
Skuffa: Kaptein Eidsvåg og Eirik Røe etter kampen.
Kort oppsummert hadde vi to baller i treverket, fire-fem store skikkelig sjanser til, men hjemmelaget hadde noen bra muligheter, dem og.
Innrømmer at jeg er litt skuffet i kveld, derfor jeg er såpass kort på kommentaren. Kunne vel egentlig skrevet: Åfjord 0, Tynset 0 punktum.
Men vi har fire kamper igjen; nå må det GNUS på for å begynne å bikke kamper igjen! 🙂
Till next time
OleKå
breddefotballfrue 