Jeg velger meg februar!

At januar er månedenes mandag er jo de fleste enige om.
Vi skal straffe oss selv for julas utskeielser, det meste er litt grått og trist og våren virker så uendelig langt unna.

Men vips så er man i februar. Ikke bare er den kjapt unnagjort med sine (normalt) 28 dager, men hvis man ser litt nærmere på det, er sannelig nesten hver dag en fest denne måneden.

At jeg er svak for fastelavn er vel ingen bombe. Boller, syltetøy, krem. What`s not to like?

Med marsipan, uten marsipan? Med bær, uten bær? Osv…

Og så bare fortsetter det: Morsdag (marsipankake), feittirsdag (saltkjøtt og stappe), valentines day (Ole later som han boikotter, men jeg kan kjøpe sjokolade selv), bryllupsdag (da kan jo alt skje!) og på toppen av det hele, karneval (nei Ole, jeg tar ikke på meg den sykepleieruniformen i år heller…).

Og før du vet ordet av det er det sannelig mars (host host påskemarsipan host host).

Grynt, grynt og I do!

(Advarsel: Denne bloggposten inneholder sterke bilder. Vegetarianere leser videre på eget ansvar!)

Det er vel og bra å være turist i NY i førjulstida.

Men det egentlige målet med turen var enda bedre.
Min kjæreste storbror skulle nemlig gifte seg med fineste Renate, og det gjorde de til gagns:

Kult brudepar som praier taxi til kirka midt på 5th avenue!

Hele breddefamilien var også på sitt aller peneste for anledningen:

Pene og pyntelige i Sjømannskirka.

Men etter at formalitetene var unnagjort, var det klart for et matgilde uten sidestykke. Og for en familie hvor matopplevelser rangeres høyere enn det meste annet når vi er på tur, hadde vi syke ting i vente:

Bryllupsmiddagen var nemlig på gastropuben Spotted Pig, med en ørliten Michelin-stjerne i ermet. Og spesialiteten deres er suckling pig. Eller pattegris om du vil.

Hva det faktisk innebærer kom også litt overraskende på bruden herself:

En søt liten Nasse Nøff. Sykt saftig på innsiden, crispy på utsiden. Servert med poteter stekt i andefett og babygulrøtter. Ribbe, go home!

Synet av dyret ble dessverre i overkant sterkt for bruden, som ble akutt vegetarianer i sin egen bryllupsmiddag.

Men ungene gnasket smakebiter, og fulgte spent med:

Hodet er skilt fra kroppen og ørene tas snart av for å brukes i en annen spesialitet, nemlig salat med griseører.

Og dette var bare dag én.

Dag to var en opplevelse det er svært usannsynlig at  Tynset-treneren eller breddefotballfrua kommer til å få igjen, noensinne.

To kokker fra Nobu var leid inn for å lage den aller beste maten jeg noen gang har smakt. Punktum.

Stum av beundring når disse karene er i aksjon.

Etter yellowtail tunfisk med jalapeno, hummersalat, kylling teriaki, hvit fisk som jeg ikke husker hva var, men som var vanvittig god, noe kjøttgreier med saus fra Peru og selvsagt sushi til slutt, var vi så gastronomisk fornøyde at det vanskelig lar seg toppe med det første.

Og da vi i formiddag kom hjem til breddeheimens tomme kjøleskap etter en hel natt på reise, nesten uten søvn, var det heller ikke så aktuelt å være avansert i matveien.

Men jeg kan forsikre alle om at jeg ikke har blitt finere på det enn at det var utrolig godt med fiskegrateng også.

Mandag ettermiddag blues

Mandag klokka fire.Ukas all time low.

Blodsukkeret er på minus, helga virker like langt unna som en palmeøy i Karibien, og magen har rumlet høylydt i en time allerede.

Og det er i denne tilstanden jeg velger å gå på butikken og handle middag.

Ja da, jeg vet. Dumt.

Jeg starter som alltid med å irritere meg over at frukt&grønt-avdelinga kommer før fisk&kjøtt.

Det er som om butikken forventer at vi alle er velorganiserte planleggere med huskelapp og stålkontroll over resten av middagene, og dermed passende tilbehør, for hele uka.

Det kommer vel neppe som en overraskelse at jeg ikke er en sånn.

Og da vet jeg selvsagt ikke hva slags grønnsaker jeg skal ha før ETTER jeg har funnet ut hva vi skal ha til middag.

Etter å ha bannet litt for meg selv over denne bristen i butikklogistikken, begynner jeg desperat å se etter middag. Men alt jeg får lyst på er mat jeg vet Ole ikke liker.

Jeg vil ha fiskeboller i hvit saus med reker og karri!

Men i stedet blir det kjedelige fiskekaker. Typisk mandagsmat.

Og på leting etter melk og brød romler magen med økende styrke, og selv om jeg dras mot disse…:

Jeg. Skal. Ikke. Kjøpe. Skolebrød. Jeg.Skal. Ikke. Kjøpe. Skolebrød. Jeg. Skal. Ikke. Kjøpe. Skolebrød. Gjenta.

…så klarer jeg å holde fokus på oppgaven. Melk, brød og middag. Og kun det.

Eller fokus og fokus… I køen blir jeg stående å tenke på denne overskrifta:

Fire år ekstra… Det er vel kanskje akkurat så lenge du bruker på nettopp den effektive treninga som forlenger livet med fire år…

Før de desperate blodsukkertankene vandrer over til dette:

Hvordan kunne Rema vite at nettopp kokos-og appelsinsjokolade er det beste jeg vet?

Jeg står over den prøvelsen, og passerer også en siste på vei ut:

Aaaargh! Suuuulten!

I bilen konkluderer jeg som jeg gjør hver eneste mandag:
Fra nå skal jeg begynne å storhandle én gang i uka, på full mage, med handleliste.

Hvis ikke kommer jeg garantert til å tilbringe mer enn fire år av livet mitt med lavt blodsukker i en matvarebutikk.

Og til det er livet alt, alt for kort.

 

Sommermatprat

Man kunne kanskje skjønne hvor det bar hen allerede da jeg som 3-åring, med forhåpning i stemmen, spurte: Blir det ikke snart «gravels» igjen, mamma?

Jeg hadde vært i min første begravelse, og derfor i mitt første minnesamvær, og kakene hadde vært fantastiske.

At jeg er glad i mat, og spesielt i alt som er søtt og godt, er altså ingen hemmelighet.
Og sommeren har selvsagt sine egne klare favoritter.

På topp på min sommermatliste kommer denne klassikeren:

Kavring med surmelk er så utrolig godt at jeg ikke skjønner hvorfor jeg bare spiser det om sommeren.

En god nummer to:

Jordbærterte fra Lunds konditori. Jordbær, vaniljekrem, sjokoladetrekk og prikken over den såkalte ien: pistasj- og mandel(?)-fyll. Verdensklasse.

Så en outsider det er vanskelig å forsvare min kjærlighet til. Sneppkjeks, eller spisskjeks om du vil. En tørr, smakløs sak med sukker på.

Sneppkjeks til høyre, sjokolade med hvit nougat til venstre.

Hvorfor er jeg så glad i denne kjeksen?
Svaret handler nok mye om nostalgi og gode barndomsminner.

Smaker best på ei låvebru en sommerdag med besteforeldre til stede.

Årets nykommer må også med på lista:

Gresk yoghurt med honning og nøtter. Dere som har smakt det vet hva jeg snakker om, dere andre: smak det!

Ok, ok, det er ikke spesielt sunt å hive i seg alle de tingene jeg har nevnt ovenfor ( i alle fall ikke på én dag).
Derfor avslutter jeg (i beste ukebladstil) med mitt sommertrimtips:

Finn en gammel, lite brukt grusvei. Rusle en tur, plukk blomster og pust inn sommerdagen.                             Garantert helsebringende.

Det beste jeg vet

Den eneste gangen jeg har vært ordentlig tynn var det året jeg begynte i ny jobb, fikk barn, skilte meg og møtte Ole. Alt på en gang. Det er ikke en slankekur jeg vil anbefale.

Nå må det sies at det skal utrolig mye til før jeg i det hele tatt ville anbefale en slankekur til noen.

«Nothing tastes as good as skinny feels» er nemlig anorektikernes usmakelige (pun intended) slagord.

Ha! Sier jeg da.

Jeg vet om MASSE som smaker så godt som «skinny feels».

Mmmmm, is!

Ferske kanelboller for eksempel.

Og Mövenpicks maple walnut.

Og fårikål, sushi, og tom yum-suppe.

Mammas nakkekoteletter med karve.

Riskrem, asparges med blåmuggost, blåskjell og kongekrabbe.

Lunds konditori sin fantastiske jordbærterte med pistasj.

Kvæfjordkake, kokosboller, grønn curry og softis med sjokoladetrekk.

Ravioli med salvie og smør, uer med gulrotstuing, smuldrepai med bær og vaniljekrem.

Jordbær med fløte, Sheperd`s pie, stekt makrell og whopper cheese på vei hjem fra byen.

Krabbe, guacamole, nybakt brød med brunost og pannekaker med lønnesirup.

Og saltkjøtt og kålrabistappe.

Bare for å nevne noe.

Men det er meg da. Hva med dere? Hva er det beste dere vet?

God helg!

Lettkledd taco

Først og fremst: Takk for masse respons etter å ha lansert bloggen i går! Føler det legger lista litt høyere her inne og har derfor lest og lært av selveste hovedfrua for å garantere bloggkvalitet.

Et tema som jeg ser slår an er mat og kosthold, og maten skal helst tilberedes så lettkledd som mulig.
Jeg gir det et forsøk.

Den opprinnelige frua og hennes jevngode halvdel formerlig bobler over av energi og lutter glede på sitt lowcarb-highfat-kosthold. Men det holder ikke for tidsklemmesmåbarnsmødre eller sindige østerdøler. Og ikke frister det med fire egg  med majones til frokost heller.

Dagen i dag ble likevel muligens i overkant high-carb-fat-sugar, men noe må en stakkars breddefotballfrue kunne kose seg med mens mannen er på jobb og trening og først kommer hjem 23 30.

ETTER JOBB: Påska varer helt til pinse når mormor inviterer til kaffestund.

POSERER: Skal man lage mat som en ekte fotballfrue må man vise litt hud.

TACO-ONSDAG: Brorsan og svigersøster på besøk
= unnskyldning for øl og taco.

PÅSKEGJESTER: Oslobeboerne satte pris på ordentlig øl.

Lite breddefotball denne gangen, men mentalt lades det allerede opp til serietstarten i Ånesøyan på lørdag.  Om noen sitter på et Tynset-skjerf et eller annet sted er jeg svært interessert i å kjøpe! Gi lyd i så fall!