Det var en mørk og stormfull aften…

NB: Denne bloggposten inneholder sterke bilder, les videre på eget ansvar!

Jeg elsker sensommeren og tidlig høst. Tida når det fortsatt kan være varmt og fint om dagen, men hvor kveldene er mørke og gjerne litt gufne, og det er helt legitimt å bare sitte inne og lese bøker.

Skumle bøker.

Noen utvalgte favoritter.

Men det er ting som tyder på at det har blitt i overkant mye krim på meg i det siste. Blant annet dette bildet tatt i breddeheimen for et par dager siden:

Jo da, det er en ekte kniv. Og ekte blod…

Vel, jeg klarte ikke å dy meg.

For det jeg elsker nest mest med denne tida på året (og som jeg aller helst fanger selv), lå og kikket på meg i fiskedisken her om dagen.
Nå gjør den ikke det lenger for å si det sånn.

Død som en si.., eh… makrell!

Mysteriet løst.

The end.

En takk til Anne!

I dag skal jeg bruke et blogginnlegg på å si tusen takk.

For i helga var jeg på et fantastisk kurs, med ei meget bra og raus dame, og noen ganske så kule medkurselever.

Anne Holt hadde nemlig bestemt seg for å holde et skrivekurs som ikke var et skrivekurs, men et kurs der hun delte sin måte å jobbe på.  Sine triks og sin metode, som hun har brukt år på å utvikle, og som hun gjerne skulle ha kunnet da hun var fersk forfatter.

Og det ville hun lære bort helt gratis til 17 stykk forfattere. Ok, kanskje ikke alle 17 av oss kan kalle oss det riktig ennå, for her var det alt fra folk i tidlig startfase (meg) til flere som faktisk kommer ut med bøker nå i høst. Men jeg tør påstå at vi lærte masse alle sammen.

Nå lærte vi også at kun omlag 1 av 400 innsendte manus blir bok, så vi får nå se.

Men her jeg sitter med blyanten kvessa, proppfull av inside-tricks fra ei som definitivt kan sine saker, føler jeg plutselig at oddsen ble litt bedre. Så tusen takk for kurset, Anne Holt!

Og hvem vet?
Kanskje kommer det snart en krim fra det hardkokte breddefotballmiljøet til en bokhandel nær deg…

Guilty pleasures

Det er ikke alt man snakker like høyt om.

For eksempel at jeg elsker Britney.

I alle fall Till the world ends. Det er rett og slett en fantastisk poplåt som jeg elsker å høre i bilen når vi kjører langt. Men etter at jeg oppdaget at dattera på fire går rundt og nynner på «come and get me, get me on the floor» så har jeg latt den hvile litt…

Men jeg har selvsagt flere skjelett i skapet:

Jeg som har mellomfag i litteraturvitenskap skal helst ikke lese krim for eksempel.
Og skal man først lese krim så skal det helst være kvalitetskrim som Peter Temple eller Indridason (og ja da, jeg leser dem også).

Men om jeg riktig skal kose meg og koble av, så er det med husmorpornokrimmen til Camilla Läckberg eller bestselgerne til Lars Keppler (som faktisk er pseudonymet til et svensk ektepar…). Sånn er det bare.

Og på TV-seriefronten så har jeg selvsagt sett alle de kule HBO-seriene med stor glede.

Men til syvende og sist kommer ingen over min absolutt største favorittserie gjennom tidene.

Buffy the vampire slayer.

Det er jeg og han ene fra førstesesongen i Heia Tufte som er hard core Buffy-fans i Norge. Det lever jeg helt fint med.     PS. Legg merke til kyllingen øverst til venstre. All påskepynten var tydeligvis ikke pakket ned likevel.

Jeg har regnet litt på det og funnet ut at siden jeg har sett alle syv sesongene fire ganger så har jeg brukt 29 880 minutter av livet mitt, eller 540 timer, på denne fantastiske serien. Nå er det riktignok noen år siden sist, men den står seg ennå. Undervurdert, morsom og gjennomført smart. Verdt hver en time.

Og forresten: På musikkfronten har jeg også en annen innrømmelse å komme med.

«Det finaste eg veit» med Hellbillies er en av de vakreste sangene jeg vet om i hele verden. Hver gang jeg hører den blir jeg så rørt at jeg holder på å grine. Sånn er det bare.

Ellers er det de vanlige: Se&hør hos tannlegen, programmer som Ung, dum og gravid og Pinlige sykdommer og ja, jeg innrømmer det glatt: bloggen til den ekte fotballfrua.

Jeg gjentar nok en gang. Sånn er det bare.

God helg!

Fredag er den beste dagen i uka. Og når det er 10 grader og strålende sol i Trondheim, ja da er det lite som kan bli bedre.

Forresten, så er det en liten ting som kan bli bedre. Nemlig meg.

Au, æsj, fisj, ugh, blæ, syyyyk! (Men fornøyd men ny bok...)

Årets første forkjølelse og feber dukket opp i dag. Dermed blir det sofa, VIF-Sogndal og den siste Fred Vargas-boka framfor nyting av sol og varme.

Og så er det en finfin unnskyldning for å utsette dette til i morgen:

Mot slutten av uka ser badet ofte slik ut hjemme hos oss. Noen ganger i starten av uka også, når jeg tenker meg om.

I morra er det også ny Tynset-kamp. Kvik hjemme er en kamp som bør vinnes, men da holder det ikke å spille seg til sjanser. Det må scores og! 1,65 i odds på hjemmeseier, jeg tipper (og håper) på 3-1.

Kamprapport kommer selvsagt som vanlig.

Heia Tynset og god helg!