Her kjæm Kil/Hemne-karan!

Noen ganger er det ikke så mye annet å si enn:

JAAAAAAAAAA!!!!!

Det er så uendelig fint å kunne ta helg etter at lokaloppgjøret, toppoppgjøret og ikke minst prestisjeoppgjøret, Orkla-KIL/Hemne endte 1-2. Selv måtte jeg følge kampen på Twitter og turte knapt sjekke for oppdateringer i sluttminuttene, men for trenermannen på sidelinja var nok nervene fullstendig i helspenn mot slutten, men det kan han heller fortelle om selv:

Her er sesongens første trenerens kommentar:

Helt tom, gitt.

Rusten i stemmen, og rusten i trenerens kommentar-skriving etter pauseåret i fjor. Men det er greit å starte på en kveld som denne.

Moral. Vilje. Innstilling.

Ja. Vi har en klar spillestil. Vi har et klart ønske om hvordan vi skal se ut i hver eneste kamp. Men akkurat i kveld er det de tre ordene som får oppsummere kampen. Moral. Vilje. Innstilling.

Drømmestart med 0-2 etter ti min. Snekvik og Løva – i sin 300. kamp (!). God kontroll på 1. omgang. Store muligheter til å øke til 0-3 tidlig etter pause. Så våkner de, Orkla-karan. Får 1-2 i en periode hvor vi egentlig er godt med, men deretter kommer det fem-seks minutter som gjør fotball-verden til et atskillig mer ubehagelig sted å være.

Men igjen, mot slutten, så er vi der igjen, med moralen.

Og da bikker vi det! Dette var en typisk toppkamp i 3, div. Tett, jevnt, små rom, to lag som løp mye. God læring for oss, det. Så skal vi gjøre alt vi kan for å holde det oppe!

Så får det bli nok i bloggcomebacket til en rusten breddefotballmann. Bildene under viser vel hva vi egentlig følte i garderoben etterpå.

Girri, girri (og så kommer et eller annet). Og så: Her kjæm KIL/Hemne-karan! Jeg (altså treneren) har ennå ikke helt skjønt hva de synger, spillerne. Men moro er det å ta tre poeng på Fannremsmoen. Vanvittig moro! 🙂

Målscorer Løva, ungt talent Pål, OleKå, Hallingdal-import Gard og rutinert keepertrener Inge (fra Blomsterbyen, Nardo), synes B på kupongen var relativt fint å starte helga med.

OleKå.

Sommerfred og en lettkledd keeper

Det er ikke til å legge skjul på at det har vært litt tøffere å være breddefotballfrue i år enn i fjor.

I fjor var Tynset nyopprykkede og hadde alt å vinne. Etter andreplassen i fjor derimot er kravene skjerpet, og da hjelper det heller ikke at avdelingen er langt tøffere enn i fjor.

Så etter en vår med en noe frustrert og fraværende breddetrener var dagen i dag akkurat det familien trengte: 3 viktige poeng å ta med seg inn i sommerferien.

Glade og klare for sommeren etter 2-0-seier over Orkla.

Selve kampen oppsummeres av Olekå under, men først byr keeper (og dagens beste) Emil Fiskvik på seg selv (noe jeg selvsagt håper drar en masse klikk fra ville ungjenter landet rundt):

Lettet og lettkledd etter seieren i siste kamp før sommerferien.

 

TRENERENS KOMMENTAR (Tynset- Orkla 2-0):

Noen dager er det lite som slår breddefotballen!

Ja, vi har variert i overkant mye i vår, og det har omtrent vært like mange nedturer som oppturer. Men noen dager… Noen dager er det fint lite som slår denna breddefotballen jeg har blitt så glad i.

Som i kveld. Da blir to og en halv time i bil tilbake til Trondheim etter å ha vunnet 2-0 over Orkla svært overkommelig!

Guttene var tente i god tid før kampen, to gode treninger torsdag og fredag, og helhjertet i 90 pluss tillegg da det trengtes som mest.

Ja, vi har spilt mer langs bakken enn vi gjorde på en stor nytrømo-bane i dag. Og vi har sikkert skapt flere sjanser, også. Men jeg tror aldri spillerne, og da snakker jeg om samtlige i rødt, har lagt ned flere meter under en kamp enn i dag.

Og da vi i tillegg scoret først, og fulgte opp etter pause (som vi har slitt med før i år)… Ja, da er vi ikke så forbaska lette å slå. Det viste vi sist mot laget som er likt med Tiller i toppen (Verdal), og det viste vi mot Orkla i dag.

Meget solid helt bakerst, to backer som gjorde Orkla-vingene usynlige, et stopperpar som har stor del av æren for at vi har sluppet inn færrest i avdelingen i år, en midtbane som løp skjorta av Orkla-spillerne, to kanter som skapte trøbbel – og en midtspiss som scoret igjen – og hvor lyskestrekken holdt i 75 minutter.

Ta med tre innbyttere som viste at bredden i stallen er absolutt på plass – og det meste er oppsummert.

Det er da jeg nå, når ferien er et faktum, skulle ønske vi hadde klart dette hver helg. Vi har rotet for mye, men har også spilt jevnt med ALLE (unntatt Blink borte, hvor vi tapte fortjent), og burde hatt et par-tre poeng til.

Men men. I kveld koser vi oss med seieren. Så skal det jobbes tøft i sommer. 12 kamper igjen. Intet annet valg enn å gnu på.

F.v: Målscorer Lars Strypet, overlykkelig trener og kaptein Henning Røe.

PS! Bare til sammenlikning: I fjor avsluttet vi våren med hjemmetap for Tangmoen. Både breddefrua og breddetreneren kan skrive under på at det er STOR forskjell på å ta ferie med seier sett opp mot å ta ferie med tap.

Ge-reit.

Till next time (i sommer en gang, evt neste uke, det er visstnok en bryllupsfeiring på trappene…)

OleKå!

Seige j*vler

De er noen seige j*vler, disse nordtrønderne!

TRENERENS KOMMENTAR (Blink – Tynset 3-1, Tynset – Verdal 1-1): Ja, da var det en stund siden sist jeg var inne her. Men det betyr ikke at engasjementet er på vei ned. Snarere tvert imot. Etter 13 kamper og 7. plass på tabellen har ikke Tynset-fotballen råd til å ligge på noen som helst latside inn mot siste kamp før ferien – Orkla-foppalen.

Nå MÅ det gnus på, på en bane vi ikke har hatt for vane å levere varene på denne sesongen – gresset på Nytrømoen.

Som forrige lørdag. Ettersom jeg var i bryllup var det co-coach Skogan som kjørte showet mot Verdal, Trond Viggo og et lag som er styrket fra fjoråret, med flere signeringer fra 2. divisjon.

De mangla noen, men fikk satt inn folk med rutine, også, så etter rapportene ble det som forventet på forhånd:

En jevn, tøff og tett kamp!

Tynset skapte mest før pause og mot slutten – og hadde blant annet en i tverrliggeren – men Verdal både tok ledelsen og svidde en straffe.

Det er derfor lite som måler seg med sms-en jeg fikk klokka 16.50 lørdag kveld, på vei inn til bryllupsfest noe mutt fordi Verdal ledet på Nytrømoen. Men unggutten Lunåshaug slo til mot slutten, og 1-1 ser atskillig bedre ut enn 0-1. Ingen tvil.

Takk til Lonåsen!

Nervøs trener som satt på kirkebenken i stedet for trenerbenken lørdag. 

Så var det også viktig å få en positiv avslutning på en kamp igjen, ettersom vi tapte fortjent (3-1) mot Blink helga før.

De er noen seige j*vler, disse nordtrønderne!

Vi har også fått mål imot i trynet mot slutten i flere kamper før i år, så nå håper vi at den lille flyten mot slutten sist blir med inn mot lørdag. Vi tapte nemlig nettopp 1-0 for Orkla i åpningskampen borte – målet satt inn i det 90. minutt – i en helt åpent og jevn kamp.

Derfor er det bare å stålsette seg: Jevnt, tett og ubehagelig å se på fra sidelinja. Men også intenst spennende for oss som er så glad i denna breddefotballen!

Så er det liten tvil om at det er atskillig bedre å være til stede på kamp selv, enn å motta SMS-er 18 mil unna stadion.

Men også: Det ble en strålende kveld, Sondre og Karianne! 

Da gnur vi på videre! Og for ordens skyld her: Orkla er fra Sør-Trøndelag. SØR. Ikke nord.

Kanskje det passer oss bedre…

OleKå

Sur, sur serieåpning

Seriestarten borte mot Orkla kan enkelt oppsummeres slik:

Sur vind, sur kamp, sur breddefotballfrue.

Slik ser man ut etter å ha sett laget sitt tape en kamp i det 90. minutt. Bittert.

Stort mer er det ikke å si om denne kampen fra min side. Overlater derfor ordet til en annen som ganske sikkert også er nokså sur nå:

Trenerens kommentar:

Tja… Da gikk det som det gikk. En veldig god første halvtime på bortebane, hvor vi skaper tre-fire veldig store sjanser, flytter beina, og har fart i ballen.

Et siste kvarter hvor det jevner seg mer ut, og hvor vi er heldig som unngår en i trynet da en Orkla-kar header rett utenfor.

Så glemmer vi litt av det vi står for etter pause. Vi blir usikre, nervøse for at vi ikke har fått uttelling, og gjør uvant mye feil med ballen. Det gjør at Orkla får overganger, der de er bra.

Men vi har fortsatt bra kontroll defensivt, synes jeg, og med fem minutter igjen skaper vi en gigamulighet og et par andre brukbare.

Men da vi ikke scorer, så skjer det som ofte skjer: Vi får en i ræva i stedet.

All-over er vi gode defensivt, synes jeg, men der og da soves det et sekund for lenge, og da smeller det.

Ekstra kjipt at de skjer i det 90. min. Vi burde hatt poeng i denne kampen.

Men slik er det. Kjett, kjett, kjett.

Men nullstille i morra, og gjøre som assistent Skogan sier det så presist: Gnu på videre…

Ge-reit.

Skuffet OleKå.

Trashy blonde

Våren har kommet til Ugla, hurra!

Og det er neppe tilfeldig at sola valgte å bli varm og god akkurat denne helga.
For det er jo ikke hvilken som helst helg – DET ER NEMLIG BREDDEFOTBALLSTART!!

Joda, jeg vet at jeg var skitlei i fjor høst, men nå er jeg igjen klar for seks måneder med nerver, glede, spenning, lunken kaffe, pissvær, frustrasjon, solgløtt, skuffelse og masse sjokoladekake.

Det fortjener en ørliten skål på verandaen:

Sofistikert brunette drikker «Trashy Blonde»

Eller rettere sagt:

Trashy brunette bælmer «Trashy Blonde».

Men det får holde med en.

For i morgen er det Orkla – Tynset. Og vi er i gang igjen.