Breaking news

Den ekte fotballfrua har jo annonsert at hun er preggers i dag, og da tenkte jeg selvsagt umiddelbart: Hvordan i all verden skal jeg toppe det?

Så kom jeg på det.

Vi har jo glemt å legge ut trenerens kommentar fra det sykt spennende oppgjøret mellom KIL/Hemne og Tynset på Nytrømoen sist helg. Jeg vet mange av dere rastløst har sjekket bloggen til alle døgnets tider for å se hva Olekå har å si etter denne skjebnekampen (okei, kanskje ikke skjebnekamp da, men samma det…), og nå er den endelig her: Trenerens kommentar.

Prøv å overgå den du, fotballfrue!

Trenerens kommentar:

Tynset – KIL/Hemne 0-0:/Blink – Tynset ? -?:

Onsdag. Midt mellom to kamper. I det som er en tøff periode fram mot ferien.

KIL/H, Blink, Verdal, Orkla.

Derfor er det litt skuffende at det startet med poengdeling sist. En svært god 1. omgang igjen, hvor Kåiæll-karan (uten Singsdal på sidelinjen for øvrig – han var savnet), slet med å være med på det vi drev med.

Men da vi ikke klarte å omsette ting i mål, ble vi slitne. Da står ikke Kåiæll-karan med lua i hånda, og tok vel litt over etter pause. Og med tanke på at dem hadde en i tverrliggeren mot slutten, var det greit nok at det ble 0-0, sånn sett under ett.

Så da har vi nok en gang vært fullt på høyde med ett av topplagene, uten å klare å bikke det.

Og nå venter altså Blink, som har vært litt slow-starters – men som er på gang for alvor nå. Med klippen Sandvik bak, solide Oviasu på midten, og Sisic på topp. Det blir kjempeartig!

Ta med at Tynset – i hvert fall om man ser hjemmestatistikken – også er mer og mer et kunstgresslag, og at vi har en del revansjesugne karer klare etter forrige helg, så tror jeg det blir en ganske så jevn kamp på lørdag på den nye Blink-banen.

Bare en ting å gjøre: Å gnu på!

PS! Nesten litt synd ikke Blink spiller på Øverlands Minde lenger. En av de tøffeste navnene på et norsk fotballstadion.

Etter Sagbakken stadion i Mo.

Selvsagt.

Ole Kå

Så inni #%&!#% og %&#!??% lei!

Noen ganger er det rett og slett ikke så ålreit å være breddefotballfrue.
Hvert år, omtrent på denne tida, blir jeg faktisk ganske så drittlei.

Det kan ha en sammenheng med at jeg kan telle på tre fingre de helgene vi har hatt fri sammen siden april.

Det kan også ha noe å gjøre med at jeg, etter å ha hostet lungene ut av meg i to uker nå, har toppet formen med en potte tett nese og feber.

Eller så kan det komme av at Ole har jobbet eller vært på trening hver eneste jævla kveld denne uka.

Men jeg må innrømme at det hjelper på humøret at jeg ikke er alene:

«Lørdagskveld og ungdomstid…»

For Ole er ikke akkurat i toppform han heller, der han lunter inn døra i halvti-tida etter en lang bortetur, som ender med 0-0 mot Åfjord.

Det koster å drive breddeidrett.

Trenerens kommentar:

Ren breddekamp i Åfjord. Mye tut og kjør, og lite finspill. Hjemmelaget jobbet hardt i en kamp de måtte ha poeng for å ha håp om ny kontrakt, vi jobbet og jobbet, men slet med å gjenskape noe særlig av det spillet vi ønsker å ha.

Skuffa: Kaptein Eidsvåg og Eirik Røe etter kampen.

Kort oppsummert hadde vi to baller i treverket, fire-fem store skikkelig sjanser til, men hjemmelaget hadde noen bra muligheter, dem og.

Innrømmer at jeg er litt skuffet i kveld, derfor jeg er såpass kort på kommentaren. Kunne vel egentlig skrevet: Åfjord 0, Tynset 0 punktum.

Men vi har fire kamper igjen; nå må det GNUS på for å begynne å bikke kamper igjen! 🙂

Till next time

OleKå

 

Jeg har sett lyset!

Ok, det viktigste først: Jeg har fått meg Tynset-skjerf!

Regner med mange av dere har lengtet etter å kunne kjøpe supporter-effekter, og nå er det endelig her: Tynset-skjerfet!

Dessverre må jeg innrømme at det ikke hadde noen særlig god effekt på kampen i dag. 1-1 borte mot Kvik er bare sånn passe, men mer om det i trenerens kommentar senere i kveld.

For nå over til noe helt annet:

I dag skal jeg rett og slett komme med en revolusjonerende nyhet til dere. Jeg har nemlig oppdaget noe veldig smart denne helga…

For det er noe som har frustrert meg litt de siste årene.
Nemlig at det har blitt betraktelig mindre tid til å lese bøker.

Så mange bøker, så få timer i døgnet…

Å få sitte uforstyrret og konsentrert i timevis med ei god bok har blitt en utopi etter at jeg ble mamma.
Om dagen er det rett og slett ikke mulig, og når kvelden kommer så har jeg en tendens til å våkne opp til Kveldsnytt, siklende, etter å ha fått lest tre sider.

En annen god ting som det også har blitt betydelig mindre av for min del er å drikke vin med en gjeng bra damer.

I helga har jeg fått gjort begge deler, og sett lyset:

Etter en sen og lett fuktig aften fredag kveld var ikke formen helt på topp lørdag morgen. Siden dette ikke akkurat er normaltilstanden min i helgene utviste mannen stor forståelse og omsorg.

Først fikk jeg servert denne:

Iskald leskedrikk på åtte bokstaver som gjør livet bedre dagen derpå.

Så tok han med seg dattera og gikk på blåbærtur.

Dermed var det plutselig kun meg, en sofa og denne fantastisk morsomme boka i flere timer:

Jeg har ledd og ledd for meg selv av denne i helga.

Løsninga er altså like enkel som den er genial:

Jeg må drikke oftere!

(Ok, det er kanskje ikke en helt stuerein konklusjon jeg ser det, men likevel: Alt som gir timevis med fliring og løsing av verdensproblemer med gode venner, kombinert med muligheter for påfølgende «mammatid» på sofan er pluss i min bok, så det får stå sin prøve…)

 

Vårkåte kaniner

Etter dagens kamp er det på plass med et før- og etter-bilde:

FØR: Blid trener gleder seg til årets første hjemmekamp på gress.

ETTER: Betuttet stemning i garderoben etter kampen.

Hva skjedde i mellom der? Olekå oppsummerer:

Trenerens kommentar:

Ja, hva skal en si? Skal vi henge med der oppe på et vis, så må hjemmekampene vinnes.

Det klarte vi ikke i dag.

På gress.

Som vi egentlig er så glade i.

Vel. Oppsummert kan vi vel si at NTNUI var akkurat så kompakte og fysisk robuste som de viste mot Verdal. Mens vi slet med å få til noe særlig spill. Ren stillingskrig i 1. omgang, med noen halvsjanser til begge lag.

Tamt.

Etter pause tar vi oss kraftig sammen, og tar et visst grep om det de første minuttene.

Så kommer altså rødkortet før det var gått 50 minutter, en avgjørelse som Østlendingen karakteriserer rett fra levra på nett nå i kveld. Jeg takker Knut Brovold for at jeg klarte å roe meg ned igjen, og bli konstruktiv ganske kjapt etterpå.

Da de i tillegg scorer 0-1 med én mann mer, ser det tøft ut.

Med formasjonsendringen vi gjør etterpå må vi gi avkall på noen prinsipper, dunker mye langt, men klarer sakte men sikkert å skape et trøkk mot dem på det viset. Tre ganger reddes det på streken av NTNUI i omgangen, men også dem har noen muligheter etter skumle kontringer.

Herlig da at innbytter, og hjemmedebutant, Sperre,  dukker opp i feltet etter fint forarbeid av Aakerøien i det 89. minutt, og dytter den i lengste.

1-1 satt langt inne. Men var fullt fortjent.

Ros til NTNUI som er et av de klart bedre lagene vi har møtt i år, veldig ros til gutta som løp som vårkåte kaniner med én mann mindre de siste 40, og ingen klandring av Hilmarsen som fikk marsjordren på et grunnlag som Østlendingen skriver om på nett.

Vi skulle så gjerne hatt alle tre. Men kunne fått null.

Nå venter Frøya i havgapet. Game on!

OleKå.

Utladning!

Dagens outfit: Jakke og ullgenser lånt av mamma. Solbriller fra H&M. Note to self: Burde hatt lue og stilongs.

Tomlene opp for Tynset etter seriepremieren i dag!

Forhåpninger blandet med en god porsjon angst gjorde at nervene var litt mer i spenn enn vanlig . Men Tynset hadde en fantastisk åpning på kampen i Ånesøyan og så rett og slett ut til å sjokkere Kil/Hemne litt de første 20 minuttene. En tidlig scoring av Georg Flatgård etter at Morten Aakerøien bomma på en kjempesjanse ga også håp for at det faktisk kunne bli poeng.

Et mer fyldig kampref får du på tynsetfotball.com, breddefotballfrua er nemlig vel så opptatt av rammen rundt kampen.

F.v: Onkel, mamma, Dodoli, pappa og Alida. Fire KIL/Hemne-supportere og en Tynset-jente.

Det var ikke så veldig mange hemnværinger som hadde tatt turen ned i Ånesøyan, men Tynset-supporterne var uansett i mindretall. Jeg hadde derfor ikke så store problemer med å heie høylydt på de rødkledde, selv om jeg også er KIL/Hemne-supporter i hjertet. Én kjennning fra østerdalen hadde tatt turen oppover da. Svigerfar dukket plutselig opp, og var attpåtil den eneste som tippa riktig resultat.

Pappa Sagbakken kom og vant 30 skrapelodd etter å ha tippa riktig resultat.

Og selv om KIL/Hemne kjørte på og hadde en rekke vanvittige sjanser både i første og andre omgang, gikk det 75 minutter før utligningen kom. Keeper Fiskvik var Tynsets beste med en rekke gode redninger, så litt heldig resultat muligens, selv om Tynset også hadde sine sjanser mot slutten. Uansett 1-1 var mer enn godkjent og både trenern, spillerne og frua var godt fornøyde etterpå.

F.v: Emil, Ellev, Morten og Erlend ser lyst på hjemturen etter 1-1 i serieåpninga.

Christian Eidsvåg måtte av etter et kvarter med lyskestrekk. Det er dårlige nyheter for Tynset.

Kampfakta:
KIL/Hemne – Tynset
1. serierunde 3.div avd. 10.
Ånesøyan kunstgress
Ca. 100 tilskuere
4 grader, sol og vind.
Antrekk: Litt for tynnkledd for forholda. Se over.

Trenerens kommentar:
Debutkampen i 3. divisjons-comebacket, i en klart forsterket avdeling sett opp mot 2010, mot en av opprykkskandidatene. På bortebane. Det var utgangspunktet. Så svarer vi med å spille skjorta av dem de første 20. Ballen går kjapt på en og to touch, vi spiler oss ut bakfra, har mange bevegelser samtidig, og kommer til sjanser. KIL/Hemne løp mellom. Svært artig. Så blir Eidsvåg skadet, som var vår beste mot Alvdal. Surt, men Kris Sandtrøen – som akkurat har kommet tilbake fra skade – gjør manns jobb. Og han vil også bare bli bedre der de neste ukene når han kommer tilbake i formen han var i før skaden. Men med rokeringer, og litt mindre tro på vårt eget spill, kommer KIL/H med. Og det er et godt lag vi møter, særlig i overgangsspillet. Emil gjør et par strålende redninger – og følger opp eter pause, da KIL/H tar mer over. Vi er solide, men gjør noen «4. divisjonsfeil» i klareringsspillet. Det må forbedres. Mot slutten – etter fortjent KIL/H-utikning – begynner vi å likne oss selv igjen. Og et par-tre store sjanser de siste fem-seks minuttene kunne bikket kampen i vår favør. Men 1-1 er mer enn godkjent. Nå har vi vist at vi holder nivået. Nå er det opp til oss selv å følge opp!!