Julekalender 20. desember

Det har blitt så populært å reise en tur til syden i desember for så komme hjem brune og blide når resten av oss er på vårt mest gustne for å riktig gni det inn i vår elendighet.

Selv har jeg verken tid eller råd til en svipptur til Gran Canaria akkurat nå, men det gjør ingenting. Jeg har nemlig funnet en bedre måte. I en alder av 34 har jeg klart å få kronisk atopisk eksem, og denne godbiten av en hudsykdom har en kjempefordel, jeg får ta solarium ( eller lysbehandling som vi kaller det, høres jo mye mindre white trash ut) flere ganger i uka,  kraftig subsidiert av staten.

Riktignok advarer de deg om at du samtidig øker risikoen for hudkreft, men pyttsann, det blir jo ubetydelig mot det å kunne gå rakrygget rundt i julebordssesongen med glødende kinn, ferske fregner  og en lett, svett eim av svidd bacon hengende etter deg…

Fra blek, sur og rødflekket…

…til brun og blid på statens regning. Halleluja!

Dagens tips blir altså, skaff deg selv en ekkel, kronisk hudsykdom du også! Det er muligens for seint for i år, men bare tenk, i jula 2014 er det kanskje din tur til å bli brun og blid (og tørr, rød, kløende og hypersensitiv, men pytt sann…).

Trashy blonde

Våren har kommet til Ugla, hurra!

Og det er neppe tilfeldig at sola valgte å bli varm og god akkurat denne helga.
For det er jo ikke hvilken som helst helg – DET ER NEMLIG BREDDEFOTBALLSTART!!

Joda, jeg vet at jeg var skitlei i fjor høst, men nå er jeg igjen klar for seks måneder med nerver, glede, spenning, lunken kaffe, pissvær, frustrasjon, solgløtt, skuffelse og masse sjokoladekake.

Det fortjener en ørliten skål på verandaen:

Sofistikert brunette drikker «Trashy Blonde»

Eller rettere sagt:

Trashy brunette bælmer «Trashy Blonde».

Men det får holde med en.

For i morgen er det Orkla – Tynset. Og vi er i gang igjen.

Påsketur med Petter

I dag har vært dagen da Facebook og Twitter har blitt oversvømt av bilder og rapporter om sol, snø og endeløse skiløyper innover viddene.

Om jeg er misunnelig? Lang ifra.

Jeg har da sannelig vært med på langtur selv, over en mil i strålende sol, og til alt overmål unnagjort på under en time.

Jeg valgte å ta dagens langtur sammen med Petter Northug. Grei søndag det.

Gni det inn

Ole har vært borte hele denne uka.
Han er på den årlige jobbturen til La Manga i Spania for å dekke Rosenborg, og hvert år har vi den samme samtalen:

Jeg: Åhh, du er så heldig som skal reise til Spania nå.

Ole: Jo, men det er skikkelig surt og kaldt der i februar altså. 6-7 grader og masse vind. Ikke noe å trakte etter.

Yeah right.

MMS fra Ole: 20 grader, sol og T-skjortevær hele uka.

Så fint for deg da, svarer jeg tappert.

Og legger ved dette bildet:

Her laver det ned!

Og jeg innrømmer at jeg er et dårlig menneske som sliter med å unne Ole varme og sol med helt rent hjerte.  Men på den annen side er det kanskje ikke så rart?

Han klarte nemlig å ta med seg garasjenøkkelen til La Manga slik at jeg har startet hver morgen med å grave frem bilen under monstermengder med tung, våt snø. Og la meg si det sånn: Det finnes bedre måter å starte dagen på.

Da blir slike sol-rapporter rett og slett i meste laget. Det får da være grenser for å gni det inn.

Forresten så vet jeg hvem som skal få levere i barnehagen hele neste uke…
Men da blir det sikkert knallvær.

Sannheten kommer fram i lyset…

Her er grunnen til at jeg ikke liker ettermiddagssol:

Avslørt…

Verandadøren var da helt fin helt til sola tittet fram!
Men dessverre truer værmeldinga med solgløtt også i dagene som kommer.

Og selv om jeg faktisk har vurdert å la være å ta i mot besøk fram til høsten og gråværet kommer, så tror jeg nok jeg må for den mest fornuftige løsninga:

Nemlig at Ole må vaske vinduene.

 

 

 

Blek, men fattet

Ei uke i ferieland er akkurat passe på nesten alle slags vis.

Vi har vært gjennom samtlige fem restauranter på det lille feriestedet som alle serverer varianter over de samme turisttilpassede greske rettene.

Vi har blitt på nikk med den litt slitne rockern som sliter med å bestille øl på trøndersk i hotellbaren.

Og den stadig voksende haugen av uleste jobbmail begynner å bli så insisterende at skuldrene ikke lenger klarer å holde seg senket.

Ei uke, er altså nesten akkurat passe. Bortsatt fra når det gjelder én ting.

Det er nemlig akkurat to dager for lite til at jeg skal utvikle noe som ligner på brunfarge.

Det er visst et must for bloggere å posere i bikini, så jeg har kastet meg på trenden.                                        Breddefotballfrue i bikini der et sted altså…

For atter en gang er jeg blekest på flyet hjem, til og med slått av en fregnete kar fra Tynset med pigment som en glassmanet.

Hvis noen skulle være i tvil: Fregnete kar fra Tynset.

Ingen tvil om hvem som vant kateoriene mest fregner, mest soleksem og brunest.

Men jeg insisterer hardnakket på én ting. Hadde jeg fått de to ekstra dagene så hadde det gjort susen. Jeg trenger nemlig den første uka bare på å bli mottakelig for sola. Etter det går det kjapt.

Det er bare så utrolig sjelden en ferieuke har ni dager.

Blek vin, blek dame.

Så atter en gang reiser jeg hjem blek, men fattet.

Og ganske mye lykkeligere enn da jeg var 14 og det å bli brun var feriens ultimate mål.

Itsy bitsy del 2

Og, jeg gir meg.

JEG KAPITULERER!

Hører dere Cubus, Lindex, H&M, Kappahl, ja til og med Moods of Norway og alle sportsbutikker i Trondheim sentrum?!

Jeg gir opp!

Det blir ingen ny bikini før vi reiser. Men jeg har funnet løsningen:

Siden ikke én eneste av de utallige bikiniene jeg prøvde hadde et snev av flatterende virkning på magen min kan de ha det så godt. Shorts it is!

Hvem har sagt at man må ha bikini, anyway. Denne jenta klarer seg uten.

Eller, jeg sniker med denne fullstendig nøytrale fra i fjor kun for bading:

Fant kun trusa da, må muligens gå for en annen overdel og en ganske så spenstig fargekombinasjon.

Med bare noen dager igjen før avreise har jeg også gått gjennom en haug med gamle sommerklær i dag for å se hva som kunne brukes:

Det skjulte seg mange underlige kjøp i den haugen der, men jeg fant også en av mine favoritt-topper. Av en eller annen grunn er det nemlig ingen som legger merke til magen min eller andre skavanker når jeg har på denne:

Use what you`ve got…

Den toppen var forresten ikke det eneste litt utfordrende plagget som dukket opp i kleshaugen.
Den dristige saken til venstre på bildet under må jeg ha vært sinnsyk i gjerningsøyeblikket da jeg kjøpte:

Den utvaska trusa til høyre er nok mer sannsynlig ferieundertøy enn lommetørkleet med oransje blonder.    Sorry, Ole.

Da føler jeg at jeg kanskje har delt nok for i kveld.

Nyt kveldssola dere som har den og snart god natt!