Gni det inn

Ole har vært borte hele denne uka.
Han er på den årlige jobbturen til La Manga i Spania for å dekke Rosenborg, og hvert år har vi den samme samtalen:

Jeg: Åhh, du er så heldig som skal reise til Spania nå.

Ole: Jo, men det er skikkelig surt og kaldt der i februar altså. 6-7 grader og masse vind. Ikke noe å trakte etter.

Yeah right.

MMS fra Ole: 20 grader, sol og T-skjortevær hele uka.

Så fint for deg da, svarer jeg tappert.

Og legger ved dette bildet:

Her laver det ned!

Og jeg innrømmer at jeg er et dårlig menneske som sliter med å unne Ole varme og sol med helt rent hjerte.  Men på den annen side er det kanskje ikke så rart?

Han klarte nemlig å ta med seg garasjenøkkelen til La Manga slik at jeg har startet hver morgen med å grave frem bilen under monstermengder med tung, våt snø. Og la meg si det sånn: Det finnes bedre måter å starte dagen på.

Da blir slike sol-rapporter rett og slett i meste laget. Det får da være grenser for å gni det inn.

Forresten så vet jeg hvem som skal få levere i barnehagen hele neste uke…
Men da blir det sikkert knallvær.

Bakpå

Det er ingen hemmelighet at jeg er litt bakpå med det meste.

Denne uka er intet unntak.

Tirsdag for eksempel begynte jeg å pakke ut denne:

Min dårlige samvittighet i to uker nå…

Og på onsdag rekker jeg endelig å komme gjennom helgeavisene:

Avisene har en tendens til å hope seg opp hjemme hos oss.

Og torsdag ble vi slett ikke overrumplet av været, jeg rakk bare ikke gjøre noe med det:

Hva?!? Er grillsesongen over allerede??!

Og i dag gjør jeg meg klar til å ta forrige helgs helgevask:

En vaskeekte hybelkanin. Ingen utrydningstruet art i breddeheimen.

Og jeg må innrømme at jeg blir litt svett av å være konstant bakpå.
Så svett faktisk, at jeg måtte veie opp med å være tidlig ute med et eller annet:

Blir du som meg litt svett av å alltid være bakpå?                       Prøv en duggfrisk julebrus da vel!

God helg!

Vinterkrigen

Det er noen diskusjoner i heimen som er sesongstyrte.

Hvor skal vi feire jul?, for eksempel. Eller, mener du seriøst at du skal på treningsleir til Danmark i påsken???!! (etter noen år i gamet har jeg lært at svaret på dette er ja). Slike ting.

Helgens diskusjon er en sånn tilbakevendende godbit av en småkrangel. Og jeg velger å tro at jeg ikke er alene om akkurat denne.

Vi skulle til Tolga og Tynset, og det var meldt minusgrader og litt nedbør. Det store spørsmålet lød derfor som følger:

SKAL VI LEGGE OM TIL VINTERDEKK?

Nei, mente Ole. Ja, mente jeg, og fikk viljen min.

Og jeg må innrømme at jeg angret litt der vi durte i vei på tørre veier i høstsola, med piggdekk som bråkte så mye at vi bare ga opp å konversere hverandre. Like greit kanskje, siden jeg kunne høre den underliggende triumfen i stemmen til Ole, selv om han holdt seg for god til å si noe.

Gleden var derfor stor da jeg kikket ut av vinduet i morges:

To minusgrader og litt nysnø. Perfekt.

Ok, så var det ganske så bart etter hovedveien hjem igjen. Men det gjorde ingenting.

Det viktigste var følgende velklingende (og muligens litt taktiske) ord signert min kjæreste:

«Du hadde rett».

Snø, blomster og kampdag

Ny kampdag, nye muligheter:

I dag skal Kolstad slås hjemme på Nytrømoen.

Kampplanen klekkes med mammas pizza på Tolga i går kveld.

At det ikke ble poeng borte mot divisjonens beste lag, Strindheim, forrige helg var jo ikke overraskende. Men skal Tynset gjøre en grei figur i tredjedivisjon så må slike kamper som i ettermiddag vinnes.

Men Kolstad er langt fra dårlige, og er a poeng med Tynset med én kamp mindre spilt.

Likevel. Det er hjemmekamp og Tynset scorer masse mål ( 14 så langt, på tredelt førsteplass), så jeg prøver meg på følgende resultattips: 3-2.

Kampstart kl. 16.00 på Nytrømoen.

Heia Tynset!

PS: I dag så det slik ut utafor stuevinduet vårt:

12. mai på Ugla. Snø.

Og hva skal jeg nå: Kjøpe sommerblomster selvsagt!

God lørdag alle sammen, og en ekstra hilsen til dere som må leve med snø i mai…

Kom mai du skjønne milde…

Det er 6. mai og det snør på Ugla.

Igjen.

Jeg sitter med lue inne og drømmer om våren:

Syrin, hortensia, georginer, stiklinger, priklinger, hekker…

Men det nærmeste jeg kommer er dette:

Det er vel på tide å innse at denne basilikumen aldri kommer til å bli hverken pesto eller marinade.

Og stakkars verandaen min. Den drømmer om grilling, koselige hagemøbler, pynteputer og sommerblomster, slik de andre verandaene i nabolaget har.

Men nei da:

For tredje helg på rad må vi innse at vi ikke rakk å dra på IKEA for å handle verandamøbler.

Men selv om de fleste vårtegn glimrer med sitt fravær her på øvre Byåsen, så har jeg fått maistemning så det holder i dag.

For på Sverresborg har vi nemlig åpnet utstillinga «Russefrakken»:

Russefrakken er et særtrøndersk fenomen.

Akkurat som drittvær i mai.