Blek start – moro til slutt

Trenerens kommentar:

TYNSET – CHARLOTTENLUND 5-2: 

Vi må et helt år tilbake i tid siden Tynset sist evnet å slå tilbake og vinne etter å ha havnet under i en 3. div-kamp.

Frøya borte. 1-3.

Siden har vi maks klart uavgjort etter å ha blitt liggende under, eller like ofte: Fått et mål til i sekken, og tapt. Egentlig uavhengig av motstander og plassering på tabellen (Det skjedde like gjerne mot Strindheim som mot Tangmoen og Frøya hjemme).  Vi har blitt stresset, og slitt med å snu det.

Så, etter fire kamper med dårlig betalt i 2013, hvorav tre ettmålstap, var jeg forholdsvis lugn da Charlottenlund gikk opp i 1-0 i ettermiddag, ettersom det var så veldig tidlig i kampen, og at det MÅTTE skje noe mer i løpet av de 85 minuttene som var igjen.

Men da vi – etter å ha utliknet til 1-1 – fikk enda en i sekken rett etterpå…

Vel…

Da var det ikke like lystig på benken, må det innrømmes her.

Men så tok vi oss sammen igjen. Fortsatte å tro på opplegget vårt. Spilte langs bakken, forsøkte å holde tempo i det, og flytte etter mye folk i angrep.

Utførelsen sto ikke til S (i det gamle karaktersystemet, for unge lesere beklager jeg den gamle referansen). Men den sto til en godkjent M.

Vi fikk utlikningen før pause, og etter en noget opphetet prat i pausa, var 2. omgangen til å kjenne igjen. Bedre fart, bedre bevegelse, tre scoringer, tre-fire megasjanser til så score flere, og fire-fem andre meget bra muligheter.

Etter tre tap på de fire første hadde jeg tatt imot en 3-2-seier med åpne armer i dag. Så fikk vi fem til slutt. Og det gjør godt!

Senkede skuldre i Tynset-leiren etter kampen. Eidsvåg i forgrunnen.

Så skal spillerne ha honnør, og smile over seieren i kveld. Artig for Brendayon (Brendryen) og Tsemetsis at de fikk åpnet kontoen, og tverrvendingen av Aakeørien før 5-2 var det god, gammel klasse over.

Men i morgen må vi være tilbake på nett.

Ny kamp allerede søndag. Da får vi se hvor mye denne seieren har betydd i denne delen av sesongen.

OleSkrå.

 

Olekå (og breddefotballfrue) også i 2013

Nå er jo ikke dette akkurat breaking news lenger, og det er jo for dårlig siden jeg lever svært tett på akkurat denne kilden, men uansett:

Ole tar et nytt år som Tynset-trener, og dermed  blir jeg breddefotballfrue minst ett år til, tjoho!

Akkurat det er jeg selvsagt glad for, selv om det hvert år er knallharde forhandlinger som ender med sammenbrudd, mekling og til slutt en slags enighet ingen av oss egentlig er helt fornøyd med, men som vi kan leve med.

Nå ble ikke dagens kamp mot Charlottenlund akkurat noen lystig markering.

Med Olekås egne ord:

«Det var skikkelig rævdårlig!» 

Charlottenlund – Tynset 4-1. Jeg har gitt voldsomt med skryt til spillerne i mange kamper denne sesongen. Fortjent har den vært, også.

Da er det ingen stor vits i å pakke inn ting når det er som i dag, heller. Planen var å fortsette å ha stort engasjement i spillet vårt, og gjenskape det vi gjorde på mandag.

Det ble med planen.

Charlottenlund er et veldig godt lag når de har med seg alle spillerne sine. Øveraas, Rismark, Juberg, Lyngmo, Fotland (holder koken, den gamle reven), Refseth og Grønning har alle en bråte kamper på høyere nivå, og selv om de ikke trener  ihjel seg lenger, så var de tente og på hugget i dag.

Likevel er det ingen unnskyldning. Vi forsøker å spille som vi kan, men det blir med det vi gjør på egen halvdel. Svak bevegelse og liten besluttsomhet foran gjør det enkelt å forsvare seg mot oss, og når vi sover på et frispark får vi som fortjent. 0-1 til pause.

I pausa snakkes det om å ta igjen kampen, og at vi har tid til å snu det  – om vi begynner å vise engasjement i spillet vårt.

I stedet blir det bare verre.

Så enten fikk ikke vi på sidelinja inn budskapet, eller så var det bare ikke mottakelig akkurat i dag. Etter hvert kaster vi folk fram, og blir kontret i stykker. Masse pasningsfeil, og game over.

To kamper igjen. Så får vi se hvor det ender til slutt. Men 2012 har vært et år for å lære. Hvor vi har gjort alt fra å slå Strindheim til å tape masse poeng for lagene i bunnen (Men igjen: Charlottenlund rykker aldri i verden ned om de stiller dette laget i de to siste kampene).

Så får vi jobbe for å bli enda bedre i 2013, slik at breddefotballfrua får noe positivt å skrive om også i fortsettelsen 🙂

Till next time.

En skuffet OleKå

Trenerens kommentar

På hugget fra start mot Ranheim sist. På hugget fra start mot CSK i ettermiddag.

Nå ser jeg for meg at vi kanskje møter et mer spisset CSK når de ikke skal reise  17 mil tur/retur i høst, men i 1. omgang i dag spilte vi som et veldig godt 3. divisjonslag uansett, helt uavhengig av motstander.

Veldig gledelig. Og veldig moro!

Jublende trio: Assistent Knut Brovold (t.v), blid trener i midten og oppmann Bjørn H. Røe.

Da var det stor aggressivitet, bra presisjon i spillet og ikke minst: For en gangs skyld var vi temmelig effektive foran mål, og scoret både fra distanse, dødball og herlig kontringsspill.

Så får vi tåle at vi falt litt i starten av 2. omgang, etter å ha ledet 5-0 til pause. Og at det da tidvis er jevnt utpå der. Men vi holdt nullen, hevet oss igjen de siste 20, og vant omgangen 1-0.

En fornøyd Christian Eidsvåg.

Artig at de etablerte tar ansvar og avgjør kampen. Artig at tre av gutta fra «kyllingkrekka» (17,17 og 16,5) kommer innpå og setter sitt preg på det, de også!

Så registreres det at Verdal har fått tilbake formen for alvor og puster oss hardt i nakken, det samme gjør NTNUI. Vi har ikke noe valg: To kamper igjen til ferien. Her må det «gnus» på!

Dagens beste Lars Strypet (t.v) og kaptein Henning Røe.

PS! Så ble det – i følge Gazzeto Dello Sport – Andres Villas Boas som skal ta over arven etter Harry Houdini på The Lane.

Oppgave:

1) Operasjon overtalelse av Modric og Bale.

2) Spurs spiller ATTRAKTIV fotball, AVB, ikke defensiv feig-fotball.

Vi krysser fingrene!

Sier som Harry antakelig har gjort en del de siste dagene: Till next time

OleKå