Maskefall

I går kveld på julebord med kollega Camilla:

Hurra, vin!!

I kveld på samme tidspunkt, litt slappere i maska:

Au au, vin…

 

Da var det dags

Jeg er en jævel på logistikk og organisering av livet. Virkelig. Der er jeg god.

Det jeg ikke er så god på er å bli fratatt kontrollen.

Så når jeg er i sluttspurten av tre saker og har timet det slik at jeg akkurat rekker meg til NRK på Tyholt for å være med i Torsdagsgeriljaen på radio, så blir jeg ganske stresset når jeg mottar en pakke med en tynsetdrakt, en tiara og et brev som sier «Du skal drikkes ut. Nå.»

En ting er at jeg har angst for sånne utdrikkingslag hvor man må kle seg ut og gjøre dumme ting, og selv om jeg bærer tynsetdrakten med stolthet er jeg skeptisk til tiaraen, men aller mest angst har jeg for å ikke vite hva som skal skje de nærmeste timene.

Heldigvis har jeg snille venner.

Sammen med medgeriljadame og sanger Betty Stjernen etter sending.

Jeg får lov å fullføre pliktene med en halvtime på direktesendt radio (uten tiara) før den seriøse utdrikkingen begynner.

Det merkelige er at det der med å ha kontroll ikke blir så fryktelig farlig etter hvert som proseccoen og drinkene keeps on coming. Underlig det der.

Etter to glass prosecco bærer jeg min tiara med stolthet.

Etter noen glass til ler jeg som jeg ikke har ledd på aldri så lenge, og etter ytterlige noen glass prates det om ting som aldri skal refereres noensinne.

Etter enda noen timer husker jeg hvorfor jeg aldri gjør dette lenger. Når jeg våkner kvalm og med dundrende hodepine etter tre timers søvn og lukter en blanding av gubbsvette og gammel festival, demrer det for meg at moroa har sin pris.

Da er det bare å få i seg nok salt og nok sukker og vente på at smerten gir seg.

Og selv om jeg fortsatt må sitte helt stille i sofaen for å ikke bli kvalm, så er jeg ikke i tvil:

Ett hundre prosent verdt det, og jeg gjør det gjerne igjen!

(Neida Ole, pust rolig, to utdrikkingslag og to bryllup får holde, jeg lover…)

Bredde-detox

Jeg har, som ekte fotballfruer skal, startet året med en skikkelig detox.

Det er en så herlig følelse dere, julekiloene bare renner av og man kjenner seg seg så…, ja, tom, er vel ordet jeg leter etter.

I tillegg til å være særdeles effektiv, er kuren jeg bruker også veldig billig. Alt du trenger å gjøre er å ha barn i barnehage eller oppsøke andres barn, og gjerne klemme litt på dem og passe på å ikke vaske hendene etterpå.

I tillegg trenger du følgende kit, som enkelt kan kjøpes på nærmeste dagligvarebutikk:

Knekkebrød uten pålegg og cola holder deg gående i dagene kuren står på.

Og etter noen dager (som kan være noe ubehagelige) er du klar til å vise deg blant folk igjen, og smile mens du triumferende konstaterer at «jeg la ikke på meg et eneste gram i jula jeg!». Litt gusten og blek, kanskje, men ikke verre enn at litt rouge og leppestift gjør susen.

Lykke til!