Posts Tagged ‘bonanza’

En sart tøffing

Posted: november 25, 2012 in Hverdagsliv
Tags: , ,

Jeg er jo gift med en hardbarka viking av en hedmarking.
En sånn nøktern kar, som ikke lar følelsene ta over i utrengsmål.
En sånn som ligger i baris på sofaen selv om det er minusgrader ute…

Evt. fordi han vasker klær og i mellomtiden ikke har noen rene gensere igjen.

Men jeg kan røpe at alt dette bare er en fasade. Et spill for galleriet. Ja, jeg vil gå så langt som til å kalle det en grov løgn.

Ole er nemlig en sart sjel, og det kommer spesielt godt fram på søndager.

Da ser vi Frasier her i huset, men som oftest så ser vi bare halve episoder. Frasier har jo en unik evne til å rote seg inn i pinligheter og nedverdigende situasjoner, og da orker ikke Ole se på. Det gjør rett og slett for vondt, og han svitsjer vanligvis rett før det går til helvete.

En annen søndagsfavoritt er som kjent Bonanza. Den byr vanligvis ikke på de største emosjonene, og går som regel greit å se.
Men det var fram til little Joe endelig fant lykken, gifta seg og attpåtil skulle blir far.

Jeg så at Ole begynte å vri seg i sofaen og han begynte å mumle for seg selv…

«Dette kommer ikke til å gå bra», kom det nervøst.

For slik er det i Bonanza. Ingen av Cartwright-brødrene har langvarige forhold i serien. Og Ole luktet tragedie.
«Hun kommer garantert til å dø. Nå svitsjer jeg», kom det fra sofaen.

Og det var sikkert lurt.

For da vi svitsjet tilbake, var alt over. Huset til Joe og kona var brent ned, med kona inni.

Ai ai ai, kan det bli tristere?

Nei, noen ganger blir det bare for sterke inntrykk på TV-skjermen.
Da kan det være lurt å tulle seg inn i et teppe og heller se barne-TV med femåringen.

Endelig et program garantert fritt for død og fordervelse. Takk og pris!

Advertisements

En hel søndag med gjengen. Det er sjelden det.

Og en slik dag skal selvsagt utnyttes på alle mulige måter, så oppgavene var mange.
Gulrota: Superfotballsøndag fra kl. 16.00.

Ole tok ansvar og gjøv løs på flatpakkene etter frokost:

Liten mann, stor flatpakke.

Han hadde håpet på å kunne utføre oppgaven med Bonanza i bakgrunnen, men den gang ei:
På TV2 var verken Hoss eller little Joe å se, de var i stedet byttet ut med America´s got talent.

«Tøv». Var alt Ole klarte å si om den saken. En skuffet mann der altså.

Jeg prøvde å få opp stemningen ved å gi ros for at det første av fire møbler var montert.

Det ble feil.

«Jeg vil ikke ha skryt før jeg er ferdig. Jeg har jo nesten ikke begynt ennå.»

Ok, ny taktikk: Jeg og dattera ut for å jobbe i hagen.

Vet ikke helt hva jeg har kjøpt. En type stemor kanskje?

En time senere: Ett stykk smørblid kjæreste:

«Skulle ikke vært journalist jeg, vet du, skulle vært snekker!» Stort glis.

Jeg var også fornøyd:

Wuhu, vi har endelig terassemøbler! Nå mangler bare sola.

Så en liten tur på jobb for å se seniordramagruppa vår (en utrolig kul pensjonistgjeng) som var levende kulisser fra 1870-åra i en liten test i gamlebyen på Sverresborg. Dette skal vi gjøre mer av framover!

For den aller minste av oss var det mest stas å mate endene etterpå.

Så: fotballsøndag!

Tipping på vei hjem:

Etter noen gode uker med pluss på tippekontoen, gikk vi på en storsmell i dag. Tar selvkritikk.

Tror seriøst vi hadde gjort det bedre om vi hadde levert inn 4-åringens kupong.

Ikke for det. Jenta har jo forsåvidt litt peiling:

» Jeg kan ikke heie på Molde eller Lillestrøm. Det går ikke aaaan. De er ikke laget mitt. Det er Tynset, Tottenham, Tolga og Rosenborg som er laget mitt. Og Atletico Madrid»

Og med den sykeste mulige slutten på PL-sesongen, samt RBK som karra til seg et poeng og tabelltopp, kan vi vel si oss fornøyd med helga, også på Ugla.

Nå: Hockey!