Posts Tagged ‘advent’

Første søndag i advent, og i morgen går vi inn i min favorittmåned.

For det er ingen hemmelighet at jeg er et julemenneske. Litt i overkant vil nok enkelte si. For når desember kommer så skal alt være som det alltid har vært. Julestjerna har sin faste plass, de samme kakene må bakes, og nåde den som ymter frempå om at vi kan slå av TVen og heller spille et spill i stedet for å se Grevinnen og Hovmesteren akkurat i år. Vi har jo sett den om igjen og om igjen, argumenterer de, men det biter ikke på meg. For det blir ikke ordentlig jul uten. På samme måte som det ikke blir ordentlig jul uten at storebroren min, med stor innlevelse, dubber Tre nøtter til Askepott med et sekunds forsprang på Knut Risan, eller at jeg og lillebror bruker alt for lang tid på å lage en eggnog, som til slutt skiller seg slik at vi ender opp med å måtte helle ut mengder av god konjakk. Den siste der er vel for så vidt en tradisjon vi muligens kan klare oss uten, men uansett.

Poenget er at jul er tradisjoner, det er gjentakelser, trygghet og nostalgi. Og jeg elsker det. Men i tillegg til den mislykkede eggnogen, så er det faktisk én tradisjon til jeg begynner å bli overklar for å endre på.

For her om dagen hadde jeg følgende samtale med min mann: Han: Vi må finne ut hvordan vi løser dette med gavene i år, vi kommer jo til å sitte med gaveåpningen til langt på natt. Jeg: Ja, du har rett. Det kommer til å bli et helvete.

Et helvete? Seriøst, sa jeg det? Jeg kjente umiddelbart at jeg skammet meg. Er det virkelig mulig å være så vanvittig privilegert at det å få for mange gaver plutselig blir et problem, en utfordring som må løses? Tydeligvis.

Nå skal det sies at vi er 10-12 personer hjemme hos oss på julaften, så det er ikke det av vi nødvendigvis går bananas med kredittkortet, og dynger på med mengder av innpakkede unyttigheter til hverandre som gjør at gaveåpningen tar en liten evighet. Det hjelper heller ikke på at vi alltid har vært nøye på å åpne kun én gave om gangen slik at alle ser hva de andre får, og da blir det fort midnatt før vi er ferdige.

Vel, selv om vi kanskje ikke er verstinger skal det i år tas grep og da holder det ikke å bytte ut et par venninnegave med en symbolsk geit eller to, slik jeg har gjort de siste årene. Skal det monne må det sterkere skyts til. Derfor ser handlelista mi til jul omtrent sånn ut i år:

  • Kjøp noe skikkelig. Gå sammen og spleis på én ordentlig gave i stedet for flere små gaver.
  • Eller følg rådet som jeg hvert år tenker at jeg skal følge, men aldri somler meg til å gjøre: Gi bort en opplevelse eller en aktivitet man kan gjøre sammen.
  • Eller aller helst: Bruk litt mindre penger per gave og gi beløpet du ellers ville ha brukt til noen som ikke allerede er nedsyltet i ting de ikke egentlig har bruk for.

Og nederst på lista en liten påminnelse til meg selv til det øyeblikket der julestresset holder på å ta meg og jeg er på nippet til å velge enkleste utvei, nemlig å kjøpe meg ut av uføret (og det øyeblikket kommer, vær du trygg): Ikke få panikk, men hold på prinsippene. Og hvis du blir redd og bekymret for at noen skal synes du er kjip og gnien, husk på følgende: Det er uansett tusen ganger bedre å være gnien og kjip enn en person som omtaler overfloden vår som et helvete.

(Publisert i Adresseavisens Signert-spalte 27.11)

 

Julekalender 3. desember

Posted: desember 3, 2013 in Hverdagsliv
Tags: , ,

Jeg fortsetter med mine 24 enkle tips for en god breddejul, her er nummer 3: Julemusikk

Ja da, jeg skjønner at dere sikkert har både telefonen, PCen og cd-hylla full av fortreffelig julemusikk allerede, og litt av sjarmen er jo å høre de samme sangene om igjen. Men for min del så begynner jeg å få nok av både Chris Rea og the Rat Pack, og jeg vet det er å banne i kirka, men jeg er til og med smålei av Fairytale of New York. Derfor har jeg ryddet plass til noen nye favoritter i spillelista mi, og jeg deler selvsagt gjerne.

Her er mine nye topp tre julesanger 2013:

1: Jolevise med Odd Nordstoga
2: Nordnorsk julesalme med Moddi
3: Å kom nå med frihet med Ingrid Olava

Tips til ytterligere fornying på julesangfronten tas forresten i mot med takk!

 

Noen tradisjoner er kjedeligere enn andre.

Å gå opp på mørkloftet for å finne fram julepynten for eksempel.

Derfor sender jeg glatt Ole opp i mørket og kulden for å hente ned julestjerna og adventsstaken. Hvert år.

hjh

Ole legger ut på ekspedisjon.

Men jeg lærer aldri.

For hvert år spiller vi ut samme stereotype ekteskapscene. Du vet: Mann leter uten å finne. Kvinne bretter opp ermene, klatrer opp på loftet med et sukk, og finner den store kassen med julepynt umiddelbart.

«Hvor var den?»

«Rett foran deg.»

Stillhet. Og triumf.

jkjk

Jeg er ikke større enn at jeg teller de små seirene. Men i den store krigen er vi på samme lag altså. Jeg lover.