Posts Tagged ‘regn’

Trøndersommer.

På det fineste er det lite som kan måle seg. På det verste, som i dag – fem grader og pissregn.

Det gjør noe med humøret, det er ikke til å komme bort fra, og moralen i denne breddefamilien har vært høyere enn etter et særdeles lite gjennomtenkt kjøpesenterbesøk sammen med tusen andre like frustrerte og demoraliserte trønderfamilier.

Jeg er sulten, dattera trøtt og mannen utålmodig. Situasjonen er i det hele tatt i ferd med å eskalere når jeg ser noe som glimrer inne på Narvesen. Kan det være…? Nei, det kan ikke… Jo, så sannelig! «Ole!» roper jeg litt høyere og hakket mer opprømt enn jeg hadde tenkt. «DE HAR PANINI-MERKER!»

Halleluja, dagen er reddet! Disse små sølvpakkene med fotballkort som lukter barndom, forventning og sommerferie har vært utsolgt overalt i ukesvis, men her ligger det esker på esker med «the good stuff».

Ole reagerer lynkjapt. Energinivået er tilbake på et blunk, og han begynner å hamstre. «Tenk på alle barna da, de vil sikkert også ha noen pakker…,» forsøker jeg meg.  Men skjønner at det er nyttesløst.

25 pakker med pur glede!

25 pakker med pur glede!

Til og med dattera våkner fra regnkjedsomheten når hun får lese nummer og navn og klistre inn i album:

paninialbum

Og helt til slutt, i den siste pakka, en liten godbit så også mor fikk humøret tilbake (ikke nok med dritvær, men lørdagsgrøten måtte også selvsagt koke over):

paninibuffon

 

 

Advertisements

Overvant overvannet

Posted: juni 9, 2013 in Kampdag
Tags: , , , , ,

Tynset er i dytten i dagen og man skulle tro at det gjorde trenermannen min litt mer avslappet, men slik er han altså ikke skrudd sammen.

I dag skulle Tynset møte RBK3 på kunstgresset på Lerkendal, og siden det har regnet stort sett hele helga var det bare en tanke som sto i hodet på Ole, nemlig en sterk angst for overvann.

Vi våknet i går og hørte regnet på taket: «Nå blir det overvann…»

Vi dro på banen og spilte fotball: «Det blir overvann, garantert…»

Vi spiser middag: «Overvann…»

Vi ser prinsessebryllup: «Regnet gir seg f… ikke. Overvann.»

Vi ser værmelding: «Enda mer regn, da blir det overvann i morra.»

Vi legger oss, og i det jeg sovner hører jeg: «»#&#?&…overvann…»

Og det første jeg hørte i dag da jeg våkna: Fraværet av regn og ikke minst, ingen som gnåler om overvann. Endelig ble det stille.

For sannelig ble det ikke oppholds gitt, og alt lå til rette for å spille ball. Resten får han fortelle selv:

Trenerens kommentar:

(RBK – 3 – Tynset 0-6): Jeg skulle ønske vi hadde vært som Strømsgodset på hjemmebane i år. Da hadde vi nemlig toppet tabellen i 3. div akkurat nå.

For med unntak av den ”hønnkje-e” scoringen imot i det 90. minutt mot Orkla i serieåpningen, har vi vunnet alt på bortebane.

Steinkjer, Meldal, Byåsen 2 – og nå RBK 3.

Jo da, vi møtte et ungt lag, og som sagt før kampen: Når voksent møter ungt, bør voksent være mest voksent – og vinne (om du hang med). Men det må nå gjennomføres uansett. Og selv om ikke alt fløt spillmessig i dag, og 2. omgang ble noe ”tungtrødd” for de som kom for å se ren underholdning, var dette solid.

Med to streker under svaret!

jkjk

Tørrskodd og lykkelig etter dagens suksess!

Som liste-fan helt siden jeg leste Erlend Loe i mine ungdomsår (begynner å bli en stund siden, der altså), skal jeg liste opp hvorfor:

1.      Endelig effektive: I så å si samtlige kamper har vi brent tre-fire store før vi har fått hull. I dag scoret Flatgård iskaldt to ganger på våre to første sjanser. Det er lov, og det fører til aldersforlengelse for oss på sidelinjen.

2.      Gjenkjennlighet i spillet: Det og har tatt litt tid i år. Særlig i 1. omgang i dag var vi der. Så igjen ting vi har trent på omtrent på samtlige fem scoringer (var 5-0 til pause, ja, om det ikke har kommet fram her), minus det første målet; da det tenkes utenfor bobla – som er minst like viktig.

3.      Potte tett bak. Man kan jo si at RBK 3 var småfarlige de første 10, og fikk en gratissjanse etter en feil av oss midtveis i omgangen – som ble ryddet godt opp gjennom iherdig returjobbing. Men med unntak av at de kom seg rettvendt mot fireren vår etter VÅRE pasningsfeil, var det bunnsolid bakover. Og i 2. omgang, da man skulle tro vi slapp oss enda mer ned enn vi faktisk gjorde, skapte ikke RBK en eneste skikkelig sjanse. Kred til keper (skrives bevisst med én e), til backfirer, men også de offensive spillerne. Løpes som slaver i perioder, også på stillingen 5-0.

4.      Så avslutter vi bra, også. Får byttet tre mann tidlig i 2. omgang, og etter en død første halvtime våkner vi til live igjen. Målsnik Aakerøien dunker inn sitt tredje for kvelden etter en styring, Tsemetsis burde hatt straffe og vi fikk ett annullert etter nok en god heading av Aakerøien (var sikkert korrekt, men headingen var likevel fin). Dermed avslutter vi ok, og vinner også 2. omgang.

Siste på lista:

5.      Et såkalt ”note to self” i positiviteten her. Særlig før pause gjør vi seks-syv GRELLE pasningsfeil, som RBK 3 bryter på og kan kontre mot et lag som er på vei fram med mange folk. DET MÅ LUKES VEKK til neste kamp.

Da var vi også til en viss grad med igjen her, selv om det nå venter fire tøffe, men herlig utfordrende kamper. Da får vi se om vi har lært av de første kampene, som endte i ettmålstap, alle sammen. Og det er da jeg kommer tilbake til Strømsgodset-linken. Det laget har vel ikke tapt hjemme på 30 kamper eler noe. Vi har ikke tapt hjemme på én eneste kamp!

Men på bortebane… Der er det bedring i programmet!

OleKå

Trainspotting

Posted: mai 17, 2012 in Hverdagsliv
Tags: , , , ,

Det er én 17.mai-tradisjon i Trondheim som aldri går av moten:

Regn!

Dagen blir liksom ikke helt den samme uten å kjenne følelsen i hender og føtter svinne hen av kulde mens man tvangsspiser is og prøver å holde motivasjonen oppe i laget mens både drillstaver og trompettoner havner på fullstendig på avveie rundt deg.

Trainspotting. Mamma drikker julebrus(!).

Og så er det én ting til man mååå ha på 17.mai.

I alle fall når man er fire år:

Så mye så jeg av toget.

En heliumsfylt kanin er altså et jævla must, men når lufta bokstavelig talt går ut av ballongen (etter 5 minutter), humøret er synkende og regnet bare tiltar, da er det på tide å dra hjem.

Kort tid etter dette bildet ble tatt kom kaninen ut for en «ulykke» og har ikke blitt sett siden.

Jeg hadde forresten overraskende god plass rundt meg da jeg sto og så på toget. Lurer på om det hadde en sammenheng med tilstanden til paraplyen min:

Herpa paraply = livsfarlig stikkvåpen.

Vel hjemme var det tid for sofa og hockey, og for Ole som hadde vært på jobb halve dagen var det ekstra fortjent:

Saken om Hroar Stjernen til morgendagens avis er levert, og Ole kan puste ut. Puhhh…

Jeg registrerer forresten at i år er året alle har bakt pavlova til 17. mai…

Vel, ikke denne jenta, nei!

Til tross for å ha mamma, pappa, bror, svigerinne, niese, søskenbarn og mormor på besøk i dag så har jeg klart å unngå å bake noe som helst denne gangen.

Det hjelper selvsagt å ha en mamma som ordnet denne:

Da ble det sommerstemning likevel. Takk, mamma!