Turist, jeg?

Vanligvis når jeg reiser et sted, er jeg litt for opptatt av å ikke se ut som en turist.

I New York gir jeg blankt f…

Kjører turist-looken på Times Square

Jeg kikker storøyd på lysene, de gule taksiene, spiser pretzels og ristede kastanjer, peker på den digre Mikke Mus-dokka og koser meg.

Og så blir jeg satt ut av at det er kjendiser over alt. I stigende rekkefølge etter kjenthet er fangsten så langt:

Hun som spiller mora til Amy i Judging Amy i en rulletrapp! Whoho!

Chloe Sevigny, hun i Kids vet du. Whuhu!

Og for min del det største øyeblikket: Mr Bates  i Downton Abbey som kjøpte seg Man U-drakt på Nike Store. Jeg hadde bare lyst til å springe bort å klemme litt på han, for han er jo så god og fin på TV, men jeg besinnet meg. Whuhuhuhu!

Og størst, rent objektivt sett: Jeg og pappa gikk oss på Ron Wood i en sidegate i et posh boligstrøk her om dagen. Pappa mente at Ron Wood stoppet opp og syntes det var noe kjent med min far, jeg lurer på om det kanskje var motsatt. Men hvem bryr seg? Det var Ron Wood jo!

Og sånn går nå feriedagan:

Like a kid in a candy shop. Bokstavelig talt.

Pappa svir av dollars i Hello Kitty-butikken!

Klar for et nytt år!

Ole in da hood

Og til slutt:

God jul fra Rockefeller center med juletreet i bakgrunnen:

 

Truseløs i New York

Alt det der styret med å pakke…

Unødvendig.

Da vi kom til New York kom nemlig alle de andres bagasje. Men min?

Å, nei da.

Den rakk de ikke å få med fra Køben,  og jeg hadde to valg da jeg startet på min første ordentlige dag i New York:

1. Å vrenge trusa

2. Låne bokser av Ole.

Det ble det siste, og nei, det var ikke den hullete greia jeg har vist fram til spott og spe tidligere, men en helt ny og ubesudlet en…

Litt skeptisk, men mest takknemlig.

Mangelen på bagasje ble litt veid opp av at vi har denne utsikten fra leiligheten vår:

44. etasje med utsikt over Manhattan.

Men bare litt.

For mangelen på bagasje resulterte også i kleine scener som denne:

Ole på trusejakt sammen med sin svigermor. Her med en leopard-string-variant.

Det ble ikke den lille snertne saken over, men det ble i alle fall nytt undertøy på meg.

Den store  romantiske effekten har det ikke, siden vi begge sovner sittende, fulle av jet-lag i åttetida om kvelden.
Men jeg må innrømme at det er litt lettere å leke «Carrie» i fancy butikker med lekkert undertøy på, enn med Oles bokser.

Selv om jeg motvillig må innrømme at jeg nok hadde vært Miranda i det universet der…

 

 

 

Fairytale of New York

At jeg og hovedfrua har mye til felles har jeg nevnt før.  Spesielt synkrone er vi når det gjelder ferie.

Sist var vi begge på Karpathos med få dagers mellomrom.
Nå er hun og soler seg i Mexico, mens jeg suser avgårde til New York.

Med forbehold om at jeg rekker å pakke først da.

Denne tomme kofferten gir meg tilløp til panikkangst.

Jeg er nemlig i ferd med å gå inn i utsettelsesapati. Du vet, når det er så mye du skal gjøre at du ikke får gjort noe som helst.

Eller, jeg får gjort masse, egentlig: Jeg får fulgt surrogatidebatten på twitter, sett håndballjentene snu det i sluttminuttene, spist sjokolade OG skrevet blogg. Det er da noe.

Jeg får også lurt litt på hvor passene er, klort opp en kvise, sett litt på RBK, spist litt mer sjokolade og sjekket Facebook. Og plutselig er klokka nesten ti.

Og nå er det ingen vei utenom, så jeg får jeg låne litt av hovedfruas ståldisiplin, brette opp ermene og sette i gang.

Hvis ikke blir det jo ikke noe juleeventyr i New York.

Snakkes fra «over there»!