En herre med bart

I dag har Ole vært hjemme alene på dagen, og jeg mistenker at han har kjedet seg litt.

Årsaken til at jeg tror det er enkel, for plutselig begynte disse bildene å tikke inn på SMS:

Utgangspunktet: Barsk og skjeggete.

Så: Et forsøk på en slesk Don Juan-aktig stil.

Deretter: Jovial polakk-style

Til slutt: Fem år yngre enn utgangspunktet.

Og hvis noen skulle være i tvil:
Den øverste utgaven er klart kjekkest, mens den nederste er mye bedre å klemme på.

Men så lenge jeg slipper de to i midten er alt greit.

Vårløsning & kampdag

Kampdag!

Og hvordan vet jeg det?

Jo fordi stua ser slik ut når jeg står opp:

Ole kom hjem fra trening på Tynset seint i natt, vasket klær og hurtigtørket i stua. Nå: avreise til Verdal.

Verdal blir nok fort et av topplagene i avdelinga i år, så dagens bortekamp er av den tøffe sorten. Derfor er jeg nøysom og håper på uavgjort. 1-1 blir dagens tips fra meg (litt med hjertet, men absolutt realistisk).

Men mellom Tynset i går og Verdal i dag hadde familien Lian/Sagbakken hele fire timer kvalitetstid sammen i våken tilstand (halleluja). Så i formiddag vi fikk gjennomført årets første tur rundt Lianvannet.

Vi gikk ut med mål om å plukke hvitveis i vårværet, men kom fort ned på jorda. På Ugla snødde det  sidelengs. Alt ved det vanlige der altså.

Mose-som-bart-trikset blir aldri gammelt!

Fast stopp på brua der det speides ivrig etter troll og andre ulumskheter!

Klump i magen og dårlig samvittighet da vi ikke hadde noe som helst å tilby den sultne anda som forventningsfullt kom bort til oss.

Jeg er ikke på plass i Verdal i dag, men fortvil ikke:

Ole har lovet å ta bilder, og enda bedre: Min breddefotballfruekollega på stedet, Maja Venås Eriksen (samboer med Verdal-trener Trond Viggo Toresen), har sagt seg villig til å gjesteblogge. Følg med!

Heia Tynset!