Da er tidenes varmeste (dette har jeg ikke gidda å faktasjekke altså, men det er i alle fall svinvarmt) pinse straks over, og her i breddeheimen kan vi kort oppsummert si at det bare ble en delvis suksess:
Det beste først: 17. mai forløp uten katastrofer, og ble faktisk en riktig så fin dag, tross talenerver:
Rød og varm i kinnene etter å ha holdt tale, men det gikk heldigvis helt ok.
Den observante leser vil se at jeg tross bunadskatastrofen fra tidligere i uka, likevel er ikledd bunad. Jeg fikk faktisk låne selveste Hemne- og Aurebunaden, og det i en størrelse som til og med hadde plass for isspising. Fantastisk.
Så til den mindre hyggelige delen av helga, den handler om fotball, og er signert Olekå :
Trenerens kommentar (Tynset – NTNUI 1-3):
Det har på mange måter vært ”Murphys lov”-helga over alle fotballhelger, dette. Og da sitter det litt ekstra i, jeg innrømmer det.
Selv ikke grilling og finvær kunne berge humøret til denne konkurransemannen i helga.
En bra 1. omgang mot NTNUI, med ledelse 1-0 og full kontroll bakover. En 2. omgang hvor vi har muligheten til å gå opp til 2-0, før vi møter veggen med et pang, og slipper inn tre på tre sjanser. Og nytt tap.
Årets fjerde.
Ta med at jeg var tilbake i obligatorisk kamp for første gang på to år noen timer etterpå, mot Tolga i 5. divisjon, og glapp den avgjørende markeringa slik at vi tapte 2-1, og at Tottenham ikke fikk hjelp og dermed fort mister Bale osv, så er det meste summert opp.
Det er da jeg tar fram et noget slitt uttrykk, som jeg ikke vet opprinnelsen på, men som Ola Sag, far og trener i oppveksten sa etter tap i gutteserien:
Hvem teller de tapte slag på seierens dag?
Nå er ikke dette dagen for unnskyldninger. Vi ble for redde for å miste ledelsen vår mot NTNUI, og da vi først gjorde det, ble vi også altfor snille i duellspillet.
Men etter syv kamper, og fire tap, har jeg fortsatt til gode å se at vi har blitt overspilt av noen. Dette var også det største tapet vårt til nå i år, de andre har vært med ett mål. Og vi slapp til kun tre sjanser i mot – som altså alle gikk inn. Om vi tar med at vi hadde en gedigen sjanse til å gå opp til 2-0 i 2. omgang, og to vanvittige sjanser til å utlikne til 2-2, også, så er vel ting summert.
Litt for redde, litt for snille, men ellers fullt på høyde.
Da er det vel bare å gjette hva som blir viktig i tida som kommer. For vi SKAL snu dette igjen. Og klarer vi det, og vi begynner å bikke kamper, kan det komme flere på rad.
Og da får vi tåle at vi får oss noen i trynet nå. Ikke like det, men tåle det. Og: Komme oss tilbake til seierens dag!
OleKå.
breddefotballfrue 