Juhu, for en finfin lørdag!
Aller mest fordi Ole kom hjem etter å ha vært borte siden onsdag, men også fordi jeg hadde min første sak som frilans på trykk:

Resultatet av en hel søndag tilbrakt i den katolske kirka på trykk i Ukeadressa.
Også var det en liten ting til da…
TYNSET – STRINDHEIM 1-0!!!! DET ER BARE SÅ J…. BRA!!! HURRA!!!
Trenerens kommentar:
Vi har slitt litt med det i det siste: Å bikke kampen, ta de tre poengene – og å klare å vippe kamper også mot topplagene (tre uavgjorte på rad…).
Vel.
I dag leverte vi en kamp og et resultat jeg ikke trodde vi skulle klare da jeg satt i bilen på vei tilbake til Trondheim etter 0-0 mot Flatåsen i 4. div. på Nytrømoen i april 2011.
Det må jeg si.
Og vi snakka om det før kampen; I 3. div finnes det ikke større «skalper» enn Strindheim. Og at det var mulig å ta dem.

Kampplanen. Slikt viser vi aldri fram etter tap. Etter seier, derimot 🙂 Eidsvåg poserer villig.
Joda, vi slet mot dem borte, og rotet også bort en 2-0-ledelse mot Verdal for et par uker siden. Men i dag, derimot. I dag bikket vi det jaggu meg!
Selve kampen var sjansefattig – ok (ca 5-2 i favør oss). Det ble veldig tett og spennende, ok. Men likevel synes jeg det var fullt fortjent. Spillerne løper som de har betalt sekssifrede beløp for å spille fotball i året (til orientering: gjennomsnittet på Tynset er 0,-). Vi løfter oss i 2. omgang der vi har vært litt svake de siste kampene, og Engan – med kneskade – dunker den inn med venstra (vondfoten, for de som tvilte).

Dagens mann fra Johaug-bygda Dalsbygda tok seg god tid til lokalpressens spørsmål etter kampen.
I tillegg er vi potte tette bakover!

Midtstopperne Strypet og Røe etter å ha holdt nullen i to kamper på rad.
I sum: Nei, dette var moro!!
OleKå.