Dette, mine venner, er det herjede, skjeggete trynet til en mann som ennå ikke har tatt et poeng i årets tredjedivisjon:
Etter to tap på rad bestemte Ole seg for å ta en Harald Hårfagre.
Skjegget skulle ikke tas før årets første seier var et faktum. Jeg synes jo Ole er ganske kjekk med skjegg, men det veide ikke opp for den elendige stemninga i huset de siste ukene. Joda, jeg vet at det finnes viktigere ting i verden, men jeg velger å trekke frem det velbrukte sitatet fra pave Johannes Paul: Av alle uviktige ting i verden så er fotball det viktigste.
Sånn er det, i alle fall for oss. Og det er ikke moro når det en ofrer all sin tid og tanker på går trått.
Derfor var det ekstremt godt å kunne klemme denne mannen i kveld (også fordi det helsikes skjegget stikker):
Seierens ansikt!
3-1-seier borte mot Steinkjer og Tynset er i gang.
Her er den nybarberte trenerens kommentar:
For å ta det første først: Nå vet jeg ikke hvor mange som leser «trenerens kommentar» fra helg til helg her, men det ble ikke skrevet noe etter Buvik-tapet sist. Og det legger jeg meg flat for. Har vi blogg, så har vi blogg, og da skal det ikke være noe inntrykk av at vi blir slepphendt etter tap. Det må vi tåle.
Årsaken handlet mer om at breddefrua var på langtur og var hjemme først sent dagen etter kampen var spilt. Og det er lang tid i bloggverdenen.
Men det var et unntak (tipper noen buvikinger var innom for å lese, så beklager til dem.)
Når det er sagt, og vi klarte å snu tap for Buvik med seier i dag, er det altså på tide å legge vekk overtroen for denne gang. Skjegget vokser mildt sagt ujevnt: det er flekker i ansiktet som ikke har skjegg overhodet, og barten så ut som en nykonfirmants gode, gammeldagse dunbart, før første barbering med maskinen han fikk av foreldrene til ja – nettopp – konfirmasjonen.
Guldbergaunet er ingen enkel stadion. Har det aldri vært. Og Steinkjer er et klart bedre lag enn i fjor, med uavgjort mot Buvik og seier over Tiller. Og med to tap, knepne og etter svært jevne kamper riktignok, men lell, var man litt spent på hvordan man følger opp i ny bortekamp.
Men: Det gjorde vi til gagns i dag. En veldig solid 1. omgang, det løpes, gjenvinnes og spilles hurtig framover, og da vi får ledelsen, er det lettelse like mye som glede.
Så kan man også si at det og var til litt forskrekkelse. Etter pause virker vi litt redde for å miste ledelsen vår, og slutter med mye av det spillet som var så bra før pause. Men i motsetning til i 1. omgang var vi for en gangs skyld effektive i en fotballomgang igjen, og fikk 2-0 i en periode hvor Steinkjer hadde ballen mye, men ikke skapte noe særlig.
På 3-0 er det trygt, selv om vi fortsetter å bli ofre for perlescoringer på frispark fra 20 meter. Buvik sist, nå Steinkjer. Limt i vinkelen. Vanskelig å forsvare seg mot.
Og til slutt: Jeg innrømmer det. Man kan kalle det så mye bredde som man bare vil, men etter to tap begynte nattesøvnen i helgene å bli en utfordrende greie. Endelig får man sove godt igjen!
Lars Strypet, Henning Røe og Eirik Røe etter kampen.
Akkurat det handler ikke bare om seieren, heller. Men middels skjeggvekst i gro-fasen klør noe j*vlig.
Så får jeg håpe jeg slipper å begynne med det der igjen….
OleKå
breddefotballfrue 