Kunsten aldri å få fred i sjela

Trenerens kommentar (Tynset – Steinkjer 2-1):

Det gikk en debatt her for en ukes tid siden. Landslagssjef Drillo sitter rolig under kamper fordi han mener han ikke kan påvirke uansett.

Sveriges Erik Hamrén mener den tanken er kav hakke tøv, blant annet fordi han får mer ro i sjela av å vandre hvileløst fram og tilbake, enn å sitte rolig og dra på seg en overtenning.

Det var i samme debatten også spekulert i hvor mye en trener forbrenner av kalorier under kamp, og hvor fort hjertepumpa slår.

Rolig før kamp: Sånn ser det ut når alt er fryd og gammen – før kampen starter. Sagbakken (med skummelt høyt hårfeste), skadd Eidsvåg og altmuligmann Røe.

Vel. Nå driver ikke undertegnede med toppidrett, har han aldri gjort. Det jeg nå skal si er heller ikke dokumentert på noe som helst vis. Men etter de to første høstkampene, er min klare oppfatning at å være breddefotballtrener i 2×90 er en like tøff kroppslig påkjenning som det maratonforkjempere og vasaloppentuiaster skryter på seg når de kommer i mål.

Forskjellen er vel bare at vi har 26 av dem, og ikke én.

Pluss – som i dag – fem, seks blytunge overtidsminutter.

Nå skal jeg ikke skryte på meg noe som helst, for som sagt: Kanskje er det å være breddetrener en fysisk og mental dans på roser for enkelte, også. Og det er heller ikke verdens viktigste sak. Men når man står midt oppe i det, på stillingen 2-0 og full kontroll over Steinkjer, med ti minutter igjen, og Steinkjer reduserer…. De minuttene etterpå da…

Det er så lite trivelig, det!

Men vi vant, viste igjen at vi har noe å bidra med på øvre halvdel der, og akkurat nå skinner sola både utenfor og innenfor breddefotballtomannsboligen på Ugla.

Trenerteamet Brovold, Sagbakken og Skogan puster lettet ut.

Men sånn for å rekapitulere:

Vi startet godt. Gutta var interesserte i å revansjere de forsmedelige greiene mot Buvik sist (som likeså greit vant 3-2 noen dager senere, også. Snakke om å bikke kamper), og to sjanser på de fem første minuttene var bra.

Så stoppet det seg litt, og Steinkjer kom mer med i det. De skapte én farlighet, mens vi hadde ballen mest.

Det siste kvarteret før pause tok vi tak i det igjen, og det er da dette med hjertet og pumping og kjett og spenning og alt det der slo inn for første gang i ettermiddag.

Først Flatgård i stolpen. Deretter Brendryen, som passerte keeper, men traff en oppofrende Steinkjer-kar på streken.

Men heldigvis tar rutinerte Eirik Magic Røe ansvar på vår tredje store sjanse på noen minutter – og scorer sikkert.

1-0 til pause.

Så er oppskrifta for 2. omgang klar: Vi skal fortsette å angripe, og IKKE slippe dem inn i kampen igjen. Og for all del: Unngå en «ny Buvik».

For Steinkjer skal ha ros for at de er et godt angrepslag, og 11-ern på midtbanen der – god speller. Men vi hadde gjort hjemmeleksa mot Holmvik på kanten, der stengte Kris Sandtrøen på eminent vis, og om vi var ujevne midtveis i 1. omgang, var vi direkte gode den første halvtimen etter pause.

Flatgård, Aakerøien og Lunshåshaug har alle meget gode sjanser – to av dem (nevner ikke navn) for kliss åpent mål.

Så da Nybø, 18-åring som storspilte på midtstopperplass, ofrer liv og helse og øker til 2-0, er det fullt fortjent. Det kunne, for ikke å si burde, vært mer.

Så er det altså det skjer. I stedet for at vi klarer å punktere, så scorer Steinkjer på en av sine mange dødballer i 2. omgang. Men på sin første skikkelige sjanse.

Og da blir det som det blir. Et lite kaos mot slutten, med poling inn i vår 16-meter. De dytter opp Fiske, vi setter ned Aakerøien.

Med mye skader legges det korrekt til 5-6 minutter, og den tida er LANG. Steinkjer sliter med å skape noe, men 2-1 er fortsatt bare 2-1. Og det var det en stund forrige lørdag, også.

Samtidig er vi smartere denne gang, og ror det i havn. Kun en ting å si: HERLIG!

Glade gutter: Flatgård og unggutta Nyvbø (matchvinner) og Strypet jubler for tre poeng.

Så får vi se om vi havner i samme situasjon mot Tiller neste mandag, og hvordan vi takler det. I dag viste vi i hvert fall at vi har lært av Buvik-kampen, og det er godt.

Dermed solskinn. Og fullt kjør fra mandag igjen.

Yours truly

OleKå.

Lettelsens ansikt

Dette, mine venner, er det herjede, skjeggete trynet til en mann som ennå ikke har tatt et poeng i årets tredjedivisjon:

Etter to tap på rad bestemte Ole seg for å ta en Harald Hårfagre.

Skjegget skulle ikke tas før årets første seier var et faktum. Jeg synes jo Ole er ganske kjekk med skjegg, men det veide ikke opp for den elendige stemninga i huset de siste ukene. Joda, jeg vet at det finnes viktigere ting i verden, men jeg velger å trekke frem det velbrukte sitatet fra pave Johannes Paul: Av alle uviktige ting i verden så er fotball det viktigste.

Sånn er det, i alle fall for oss. Og det er ikke moro når det en ofrer all sin tid og tanker på går trått.

Derfor var det ekstremt godt å kunne klemme denne mannen i kveld (også fordi det helsikes skjegget stikker):

Seierens ansikt!

3-1-seier borte mot Steinkjer og Tynset er i gang.

Her er den nybarberte trenerens kommentar:

For å ta det første først: Nå vet jeg ikke hvor mange som leser «trenerens kommentar» fra helg til helg her, men det ble ikke skrevet noe etter Buvik-tapet sist. Og det legger jeg meg flat for. Har vi blogg, så har vi blogg, og da skal det ikke være noe inntrykk av at vi blir slepphendt etter tap. Det må vi tåle.

Årsaken handlet mer om at breddefrua var på langtur og var hjemme først sent dagen etter kampen var spilt. Og det er lang tid i bloggverdenen.

Men det var et unntak (tipper noen buvikinger var innom for å lese, så beklager til dem.)

Når det er sagt, og vi klarte å snu tap for Buvik med seier i dag, er det altså på tide å legge vekk overtroen for denne gang. Skjegget vokser mildt sagt ujevnt: det er flekker i ansiktet som ikke har skjegg overhodet, og barten så ut som en nykonfirmants gode, gammeldagse dunbart, før første barbering med maskinen han fikk av foreldrene til ja – nettopp – konfirmasjonen.

Guldbergaunet er ingen enkel stadion. Har det aldri vært. Og Steinkjer er et klart bedre lag enn i fjor, med uavgjort mot Buvik og seier over Tiller.  Og med to tap, knepne og etter svært jevne kamper riktignok, men lell, var man litt spent på hvordan man følger opp i ny bortekamp.

Men: Det gjorde vi til gagns i dag. En veldig solid 1. omgang, det løpes, gjenvinnes og spilles hurtig framover, og da vi får ledelsen, er det lettelse like mye som glede.

Så kan man også si at det og var til litt forskrekkelse. Etter pause virker vi litt redde for å miste ledelsen vår, og slutter med mye av det spillet som var så bra før pause. Men i motsetning til i 1. omgang var vi for en gangs skyld effektive i en fotballomgang igjen, og fikk 2-0 i en periode hvor Steinkjer hadde ballen mye, men ikke skapte noe særlig.

På 3-0 er det trygt, selv om vi fortsetter å bli ofre for perlescoringer på frispark fra 20 meter. Buvik sist, nå Steinkjer. Limt i vinkelen. Vanskelig å forsvare seg mot.

Og til slutt: Jeg innrømmer det. Man kan kalle det så mye bredde som man bare vil, men etter to tap begynte nattesøvnen i helgene å bli en utfordrende greie. Endelig får man sove godt igjen!

Lars Strypet, Henning Røe og Eirik Røe etter kampen.

Akkurat det handler ikke bare om seieren, heller. Men middels skjeggvekst i gro-fasen klør noe j*vlig.

Så får jeg håpe jeg slipper å begynne med det der igjen….

OleKå

Gratulerer med dagen!

1.mai og kampdag på så mange måter.

For det er en helt strålende dag for både førstemaifrokoster, tog, appeller og fotballkamper her i Trøndelag i dag. Sol fra skyfri himmel er ikke dagligdags, så dagen skal nytes så godt vi kan.

Dessverre så blir det ikke tog på oss i går, men kompenserer med et bilde fra i fjor:

Like fint vær i fjor som i år på 1.mai i Trondheim.

Et lite tog blir det likevel da. Jeg, Alida og min blodrøde mormor (som alltid heier på Russland eller underdogen når hun ser sport på TV)  tar oss en tur rundt Theisendammen.

Og så er det duket for breddefotballens festdag! 1.runde i cupen er jo jul og nyttår for mange småklubber rundt i landet. Dessverre røk Tynset ut mot Tiller, men det skal uansett spilles kamp på Nytrømoen i kveld.

Steinkjer kommer på besøk, og selv om de bare har ett poeng på tre kamper så blir det ingen enkel kamp. Steinkjer har møtt gode lag så langt, så tabellen sier ikke så mye. Uansett, jeg har trua i dag og tipper 3-1 til Tynset!

Heia Tynset, KIL/Hemne og RBK!

Og gratulerer med dagen!