Innlegg tagget ‘skam’

Kan det være nødvendig å være så sint?

Publisert: september 17, 2013 i Hverdagsliv
Stikkord:, , , ,

Klokka er halv ti og allerede kan jeg slå fast at det er sånn dag.

Det begynte med at dattera klaget over vondt i magen. Det gjør av og til seksåringer som nettopp har begynt på skolen, også uten at de er så syke av den grunn.

Derfor ble det 20 kontrollspørsmål, lokking og testing for å finne ut om hun egentlig var syk, og hun ble til slutt friskmeldt av breddelegeteamet i heimen.

Dette hadde tatt så lang tid at jeg var alt for sein avgårde til å levere bilen på verksted, og selvsagt var det monsterkø fra Stavne til Sluppen.

Men det skulle bli verre.

Etter at jeg hadde levert bilen 20 minutter for seint, kommer beskjeden fra skolen. Dattera kaster opp.

Skam, skyldfølelse og stress på en gang, men her er det bare ett å gjøre, finne en buss så fort som f…

Litt flaks har jeg dog, for jeg ser med det samme en buss som er på vei, og jeg legger på sprang, og…wait for it… rekker den!

Hurra, noe går min vei!

Nei, da.

Mens jeg sprang rakk jeg akkurat å tekste «Voksen» på mobilen og fikk trykket send på billett-smsen i det jeg gikk på.

Det skulle vise seg å være en forbrytelse.

Jeg tar ikke så ofte buss, og joda det er mitt ansvar å sette meg inn i reglene, og nå vet jeg at: DET IKKE GÅR AN Å VÆRE SÅ DUM OG TRO AT JEG KAN VÆRE MED BUSSEN NÅR JEG GJØR NOE SLIKT!

Jeg ble rett og slett kastet av. Og skjelt ut.

Jeg rakk bare å si «men…, men…» mens den sinna bussjåføren ropte at dette hadde han slett ikke tid til, kom deg av!

Hadde jeg fått lov å fullføre setningen hadde jeg villet sagt at billettbekreftelsen kom i løpet av de første to sekundene av kjeftinga hans. Resten av tiden sinket vi bare bussen egentlig.

Men jeg fikk ikke sagt det. Jeg gikk av, og skammet meg igjen.

På neste buss hadde jeg lyst til å gråte litt, men gjorde det ikke. I stedet tenkte jeg at jeg skulle vært tøff og bedt om å betale med penger i stedet, siden han ikke godtok smsen min, og så brukt to minutter på å finne pengeboka nederst i sekken. Men så slem er jeg bare ikke.

I stedet tok jeg selvkritikk og tenkte at jeg skal sannelig lære meg billettsystemet, selv om jeg ikke akkurat hadde så lyst til å ta bussen igjen akkurat da.

Kjære bussjåfør. Du var helt sikkert i din fulle rett til å be meg gå av bussen, men det hadde vært fint om du kunne gjort akkurat det, altså bedt meg på en hyggelig måte og ikke kastet meg av. Kanskje hadde du også syke barn i dag og kanskje ble det en litt dum morgen for deg også, jeg skjønner det. Det kan skje den beste.

Men likevel, det kan da umulig være nødvendig å være så sint.

Gresktrøndersk tragedie

Publisert: juli 19, 2013 i Hverdagsliv
Stikkord:, , , ,

Kjære trøndere og nordlendinger.

Jeg legger meg fullstendig og absolutt langflat for dere, for jeg har en innrømmelse å komme med.

Hvis dere husker tilbake til mai, da vi badet i sol og varme og rullet oss i tennveske og softis fra Hitra til Kirkenes, da gjorde jeg en gedigen bommert. En klassisk feil av det gammelgreske slaget,  kjent som hybris eller hovmod om du vil. Og  som kjent så ender disse tragediene dårlig. Veldig dårlig.

Jeg husker tilbake til en værmelding en av disse maidagene, hvor det krydde av strålende soler i hele Midt- og Nord-Norge, og hvor Sør-Norge og hovedstaden en sjelden gang hadde gråvær og ti grader mindre enn oss.

Og da i et øyeblikks galskap så klarte jeg ikke holde meg. Jeg smilte litt for meg selv, og jeg godtet meg.

Det varte bare et par sekunder, før jeg tok meg i det, men det var allerede for seint. Værgudene hadde sett det.

Og nå får vi svi, og det til gagns, og jeg vet at jeg ikke slipper unna, for det gjør man aldri i ekte tragedier.
Så mens resten av landsdelen rømmer sørover, så biter jeg tennene sammen og kjører videre  inn i regnet, mens jeg skammer meg og lider så godt jeg bare kan.

jkjk

Solbrillene gir feriefølelse og verner litt mot gråværet.

Dessverre er det vanskelig å lide så lenge med denne karen ved siden av seg:

klkl

Vanskelig å leve i en gresk tragedie når….

jkj

…Ole underholder med å ta ekstreme nærbilder av seg selv.

Hvem trenger finvær når man har en mann som får deg til å flire i pissregnet?

Tja, jeg gjør nok fortsatt det, men det hjelper på Ole, det hjelper.