Innlegg tagget ‘Seier’

Trenerens kommentar:

TYNSET – CHARLOTTENLUND 5-2: 

Vi må et helt år tilbake i tid siden Tynset sist evnet å slå tilbake og vinne etter å ha havnet under i en 3. div-kamp.

Frøya borte. 1-3.

Siden har vi maks klart uavgjort etter å ha blitt liggende under, eller like ofte: Fått et mål til i sekken, og tapt. Egentlig uavhengig av motstander og plassering på tabellen (Det skjedde like gjerne mot Strindheim som mot Tangmoen og Frøya hjemme).  Vi har blitt stresset, og slitt med å snu det.

Så, etter fire kamper med dårlig betalt i 2013, hvorav tre ettmålstap, var jeg forholdsvis lugn da Charlottenlund gikk opp i 1-0 i ettermiddag, ettersom det var så veldig tidlig i kampen, og at det MÅTTE skje noe mer i løpet av de 85 minuttene som var igjen.

Men da vi – etter å ha utliknet til 1-1 – fikk enda en i sekken rett etterpå…

Vel…

Da var det ikke like lystig på benken, må det innrømmes her.

Men så tok vi oss sammen igjen. Fortsatte å tro på opplegget vårt. Spilte langs bakken, forsøkte å holde tempo i det, og flytte etter mye folk i angrep.

Utførelsen sto ikke til S (i det gamle karaktersystemet, for unge lesere beklager jeg den gamle referansen). Men den sto til en godkjent M.

Vi fikk utlikningen før pause, og etter en noget opphetet prat i pausa, var 2. omgangen til å kjenne igjen. Bedre fart, bedre bevegelse, tre scoringer, tre-fire megasjanser til så score flere, og fire-fem andre meget bra muligheter.

Etter tre tap på de fire første hadde jeg tatt imot en 3-2-seier med åpne armer i dag. Så fikk vi fem til slutt. Og det gjør godt!

jkjk

Senkede skuldre i Tynset-leiren etter kampen. Eidsvåg i forgrunnen.

Så skal spillerne ha honnør, og smile over seieren i kveld. Artig for Brendayon (Brendryen) og Tsemetsis at de fikk åpnet kontoen, og tverrvendingen av Aakeørien før 5-2 var det god, gammel klasse over.

Men i morgen må vi være tilbake på nett.

Ny kamp allerede søndag. Da får vi se hvor mye denne seieren har betydd i denne delen av sesongen.

OleSkrå.

 

Lettelsens ansikt

Publisert: april 28, 2013 i Fotball
Stikkord:, , , ,

Dette, mine venner, er det herjede, skjeggete trynet til en mann som ennå ikke har tatt et poeng i årets tredjedivisjon:

klk

Etter to tap på rad bestemte Ole seg for å ta en Harald Hårfagre.

Skjegget skulle ikke tas før årets første seier var et faktum. Jeg synes jo Ole er ganske kjekk med skjegg, men det veide ikke opp for den elendige stemninga i huset de siste ukene. Joda, jeg vet at det finnes viktigere ting i verden, men jeg velger å trekke frem det velbrukte sitatet fra pave Johannes Paul: Av alle uviktige ting i verden så er fotball det viktigste.

Sånn er det, i alle fall for oss. Og det er ikke moro når det en ofrer all sin tid og tanker på går trått.

Derfor var det ekstremt godt å kunne klemme denne mannen i kveld (også fordi det helsikes skjegget stikker):

lkl

Seierens ansikt!

3-1-seier borte mot Steinkjer og Tynset er i gang.

Her er den nybarberte trenerens kommentar:

For å ta det første først: Nå vet jeg ikke hvor mange som leser «trenerens kommentar» fra helg til helg her, men det ble ikke skrevet noe etter Buvik-tapet sist. Og det legger jeg meg flat for. Har vi blogg, så har vi blogg, og da skal det ikke være noe inntrykk av at vi blir slepphendt etter tap. Det må vi tåle.

Årsaken handlet mer om at breddefrua var på langtur og var hjemme først sent dagen etter kampen var spilt. Og det er lang tid i bloggverdenen.

Men det var et unntak (tipper noen buvikinger var innom for å lese, så beklager til dem.)

Når det er sagt, og vi klarte å snu tap for Buvik med seier i dag, er det altså på tide å legge vekk overtroen for denne gang. Skjegget vokser mildt sagt ujevnt: det er flekker i ansiktet som ikke har skjegg overhodet, og barten så ut som en nykonfirmants gode, gammeldagse dunbart, før første barbering med maskinen han fikk av foreldrene til ja – nettopp – konfirmasjonen.

Guldbergaunet er ingen enkel stadion. Har det aldri vært. Og Steinkjer er et klart bedre lag enn i fjor, med uavgjort mot Buvik og seier over Tiller.  Og med to tap, knepne og etter svært jevne kamper riktignok, men lell, var man litt spent på hvordan man følger opp i ny bortekamp.

Men: Det gjorde vi til gagns i dag. En veldig solid 1. omgang, det løpes, gjenvinnes og spilles hurtig framover, og da vi får ledelsen, er det lettelse like mye som glede.

Så kan man også si at det og var til litt forskrekkelse. Etter pause virker vi litt redde for å miste ledelsen vår, og slutter med mye av det spillet som var så bra før pause. Men i motsetning til i 1. omgang var vi for en gangs skyld effektive i en fotballomgang igjen, og fikk 2-0 i en periode hvor Steinkjer hadde ballen mye, men ikke skapte noe særlig.

På 3-0 er det trygt, selv om vi fortsetter å bli ofre for perlescoringer på frispark fra 20 meter. Buvik sist, nå Steinkjer. Limt i vinkelen. Vanskelig å forsvare seg mot.

Og til slutt: Jeg innrømmer det. Man kan kalle det så mye bredde som man bare vil, men etter to tap begynte nattesøvnen i helgene å bli en utfordrende greie. Endelig får man sove godt igjen!

tynset steinkjer

Lars Strypet, Henning Røe og Eirik Røe etter kampen.

Akkurat det handler ikke bare om seieren, heller. Men middels skjeggvekst i gro-fasen klør noe j*vlig.

Så får jeg håpe jeg slipper å begynne med det der igjen….

OleKå

Breddefotballsesongen er godt i gang (bortsett fra for Tynset hvor den er dårlig i gang, men mer om det en annen gang), og rundt om i det ganske land sitter det rykende ferske breddefotballfruer og andre entusiaster som kanskje skal våge seg ut på en breddestadion nær dem denne helgen.

Som veteran vil jeg gjerne dele av mine erfaringer og min dyrekjøpte kunnskap, og har derfor laget en tipsliste som vil gjøre breddedebuten til en mer behagelig opplevelse:

1: Du kan aldri være for godt kledd!

Øver til miss ullundertøy 2013.

Øver til miss ullundertøy 2013.

Skal du på fotballkamp så er det best å kle deg etter samme prinsipp som du kler opp barnehageungene. Ull innerst, alltid. At vi nå nærmer oss mai spiller ingen rolle. På en breddefotballstadion føles det alltid som mars.

2: Stol aldri på værmeldingen.

Om du sjekker YR og det meldes om 14 grader og sol, så kan du garantere at det blir 6 grader og regn. Slik er det bare. Derfor, ignorer aldri tips nummer 1.

3: Husk cash.

Den teknologiske utviklingen har ennå ikke inntatt tredjedivisjon. Husk derfor å ta ut penger. Ingenting er surere enn å skrape sammen akkurat til inngangspenger for så å innse at du ikke har penger til å kjøpe vafler, kaffe og pølser. Med barn kan denne feilen bli fatal.

4: Planlegg egen underholdning

Har du med barn så kan du aldri stole på at kampen er god nok underholdning i seg selv. En smarttelefon kan utgjøre forskjellen mellom suksess og skandale.

Angry Birds og videoer av flytende lava på You Tube kan holde en 5-åring gående overraskende lenge.

Angry Birds og videoer av flytende lava på You Tube kan holde en 5-åring gående overraskende lenge.

5: Hold varmen

Om det er kjølig (og det er det) så husk å kjøp kaffe før kampen. Når du oppdager at du har glemt å ta med votter er den uvurderlig for å holde hendene varme.

6: Ikke nøl

Om du har lyst på vafler og tenker at du skal kjøpe det litt senere i pausen, så tenk deg om en gang til. Kanskje er de utsolgt før du kommer så langt og det eneste de har å tilby er en eske Gomp, og så står du der og tenker på de deilige nystekte vaflene som du aldri skal få sette tennene i, mens sulten knuger i magen… Ok, jeg er muligens fortsatt preget av en lignende hendelse forrige helg, men det har i alle fall lært meg en ting: Husk å handle mens vaflene er varme.

7: Gjentar punkt 1: Du kan aldri være for godt kledd!

Før denne sesongen har jeg investert i det ultimate breddefotballfrueplagget:

olkl

Klar for alt!

Ekstra lang regnjakke med store lommer som kan romme snørrpapir, ekstra votter, sminke, lue, penger, telefon, biiiitteliten paraply og det som er.

8: Velg plass med omhu

Om du har med barn, husk å sett deg på enden av en tribune slik at du har gode retrettmuligheter om det skulle oppstå en nødsituasjon. Og det gjør det. Du kan banne på at ungen må på do i det 89. minutt når det står 1-1 og kampen må vinnes for å sikre opprykk.

9: Oppfør deg som folk

Skulle det ende med seier så vis ydmykhet, spesielt på bortebane. Om det frister aldri så mye å gni triumfen inn foran skuffede hjemmefans så streber en ekte breddefotballfrue etter å fremstå som jovial og folkelig, for husk: sjansen er stor for at du skal tilbake neste år. Om man taper er denne regelen opphevet. Da er alt lov.

10: Vis empati

Er du breddefotballfrue så er du det i tykt og tynt. Ender det med tap så er kotymen slik etter kamp: Gi en god klem, finn et par positive ting med kampen som du mumler trøstende mens du ser inn i de tomme øynene til en mann som er milevis unna å se lyset. Det hjelper ikke, men da har du i alle fall gjort det du kan. Om det blir seier så står du mye friere. Han vil uansett ikke klare å fokusere på annet enn seiersrusen. Blir det uavgjort følger du samme oppskrift som ved tap. Forskjellen er at du kanskje får blikkontakt, og at dere i løpet av en halvtimes tid kan ha en normal samtale om barnehagehenting og morgendagens middag.

Følger du disse enkle rådene er jeg sikker på at det blir en god breddeopplevelse. God kamp!

Kledde av Lillehammer, og seg selv…

Publisert: april 1, 2013 i Fotball
Stikkord:, ,

Joda, jeg klager nok oftere enn jeg skryter av fotballtreneren min her inne.

Men i dag er det på plass med litt ros, og det er ingen aprilsnarr:

3-1 over Lillehammer og klare for første runde i cupen, det er rett og slett knallsterkt!

Og knallsterkt er det også av denne lettkledde 39-åringen som scorer to av Tynset-målene i dag:

Gammelkara: Christian Eidsvåg t.v og tomålsscorer Morten Aakerøien.

Gammelkara: Christian Eidsvåg (t.v) og en halvnaken Morten Aakerøien.

Gode gutter gutter det, men tilbake til my man Ole , her er årets første trenerens kommentar:

I fjor på denne tida hadde vi antakelig tapt for et såpass bra lag som Lillehammer. I dag var det derimot ingen tvil. Og det er det som gjør seieren så artig. Vi bikket en kamp, mot et godt lag, som hadde betydning for begge klubbene. For 1. runde i NM er ikke bare en artig mulighet for oss i bredden til å kjenne på topplagene, men ettersom pengene nå blir igjen hos hjemmelaget – og ikke går i en NFF-pott, som tidligere, har den også økonomisk betydning.

jkjk

Research på motstanderen, takk til «hemmelige» kilder på Østlandet.

Så nå koser vi oss med seieren i kveld, og så handler det om å stå på videre. Til et eventuelt toppfotball-lag kommer i april. RBK er vel vanskelig (selv om vi brukte det for det det var verdt før kampen, jmfr bildet under her), men for eksempel mitt favorittlag Kongsvinger. På Nytrømoen.

Det hadde vært moro, NFF! 🙂

lkl

Tilbake til kampen gjorde det vi bestemte oss for: Vi hogg i dem, og lot dem ikke få noe særlig fred. Solide bakover, mye løping framover, og en mann på topp – særdeles tynnkledd over – som er bedre enn noen gang.

Da holdt det mot Einar Kalsæg og co (som for øvrig har spilt for nettopp KIL), på en Alvdal-bane som viste seg fra sin beste side! 🙂

OleKå.

Når frua er borte…

Publisert: september 8, 2012 i Hverdagsliv, Kampdag
Stikkord:, , , ,

Av og til må man ta en pause fra det hektiske breddefotballfruelivet.

Det kan rett og slett bli litt mye sjokoladekake, vafler og lunken kaffe. Tro det eller ei.

Derfor har jeg tatt meg en liten svipptur til hovedstaden for å være med på skrivekurs med selveste Anne Holt, samt fått med meg åpninga av høstutstillinga.

Først kom kongen, litt senere kom breddefotballfrua.

Heldigvis tar Ole vare på familiens breddefotballære mens jeg fjonger meg i Oslo.
Tynset tok nemlig sin tredje seier på rad da de slo NTNUI 3-0 i ettermiddag.

Trenerens kommentar (NTNUI – Tynset 0-3): 
Jeg skal ærlig innrømme at jeg var litt usikker på hvor vi kom til å stå etter de syv første høstkampene.  I vår slapp vi inn åtte mot Verdal og Strindheim i samme periode av terminlista, og spilte også 1-1 mot et godt NTNUI-lag på Nytrømoen. I høst hadde vi alle lagene rundt oss på de syv første, pluss Steinkjer, Kolstad, formlaget Kvik og NTNUI på bortebane.
Vel.
Den lille usikkerheten har kanskje holdt oss på tå hev hele tiden.
For med 3-0 i dag, og 4-3-0 på de syv kampene, er det egentlig bare en ting å si: solid!
Gutta er nullstilte, på hugget – og setter sjansene. I dag var også Flatgård tilbake fra skade, og to strøkne baller i rom fra Lars Strypet, og to strøkne innløp og medtak fra Flatgård, så fikk vi kampen inn i vårt spor. 2-0 etter en forholdsvis sjansefattig 1. omgang.

Assistent Brovold gratulerer tomålsmann Flatgård.

Da evigunge Aakerøien startet smart og tidlig på Eirik Røes frispark etter bare tre minutter av 2. omgang, og økte – ble det litt transportetappe mot slutten. Herlig!
NTNUI er et voksent, fysisk robust og spillmessig bra lag, som var inne på vår halvdel like mye som vi var inne på deres. Men i motsetning fra de syv første kampene i vår, hvor vi tapte to og spilte to uavgjort, har vi lært. Vi er tøffere foran motstanders mål, og har tatt et nytt steg defensivt.
Og kun åtte baklengs på de 15 siste sier sitt til at keeper og  backfirer fortjener like mye klapp på skuldrene, som de på midten og i angrep som stort sett scorer målene våre.
Da tar vi helg på 2. plass, men vi skal være svært forsiktige med å bruke mange dager på denne seieren. Tirsdag kan vi fort igjen være nummer fire, og nå gjelder det å holde koken helt inn.
Ok, så ble dette referatet kanskje litt tørt og seriøst. Men om de tømmer seg for krefter de som er ute på banen, blir vi bra utladet på sidelinjen, også. Vitsene (som jeg egentlig har mange av), får derfor komme siden. 🙂

Høstdebut med lue: Varierende vær på Lade – som alltid. Men glad lell!

Till next time!
OleKå

 

Så kom skalpen…

Publisert: august 25, 2012 i Kampdag
Stikkord:, ,

Juhu, for en finfin lørdag!

Aller mest fordi Ole kom hjem etter å ha vært borte siden onsdag, men også fordi jeg hadde min første sak som frilans på trykk:

Resultatet av en hel søndag tilbrakt i den katolske kirka på trykk i Ukeadressa.

Også var det en liten ting til da…

TYNSET – STRINDHEIM 1-0!!!! DET ER BARE SÅ J…. BRA!!! HURRA!!!

Trenerens kommentar:

Vi har slitt litt med det i det siste: Å bikke kampen, ta de tre poengene – og å klare å vippe kamper også mot topplagene (tre uavgjorte på rad…).

Vel.

I dag leverte vi en kamp og et resultat jeg ikke trodde vi skulle klare da jeg satt i bilen på vei tilbake til Trondheim etter 0-0 mot Flatåsen i 4. div. på Nytrømoen i april 2011.

Det må jeg si.

Og vi snakka om det før kampen; I 3. div finnes det ikke større «skalper» enn Strindheim. Og at det var mulig å ta dem.

Kampplanen. Slikt viser vi aldri fram etter tap. Etter seier, derimot 🙂 Eidsvåg poserer villig.

Joda, vi slet mot dem borte, og rotet også bort en 2-0-ledelse mot Verdal for et par uker siden. Men i dag, derimot. I dag bikket vi det jaggu meg!

Selve kampen var sjansefattig – ok (ca 5-2 i favør oss). Det ble veldig tett og spennende, ok. Men likevel synes jeg det var fullt fortjent. Spillerne løper som de har betalt sekssifrede beløp for å spille fotball i året (til orientering: gjennomsnittet på Tynset er 0,-). Vi løfter oss i 2. omgang der vi har vært litt svake de siste kampene, og Engan – med kneskade – dunker den inn med venstra (vondfoten, for de som tvilte).

Dagens mann fra Johaug-bygda Dalsbygda tok seg god tid til lokalpressens spørsmål etter kampen.

I tillegg er vi potte tette bakover!

Midtstopperne Strypet og Røe etter å ha holdt nullen i to kamper på rad.

I sum: Nei, dette var moro!!

OleKå.

Noe av det aller artigste…

Publisert: juli 28, 2012 i Kampdag
Stikkord:, ,

Det ble slettes ikke noe behov for trøst, klapp og klem i dag!

I stedet fant jeg fram dette til treneren kom hjem:

Tynset slo nemlig KIL/Hemne (som ligger på andreplass på tabellen) hele 4-1, og det er slike kamper som veier opp for mye av det som ofres av kvelder og helger i breddefotballheimen.

I dag er jeg rett og slett litt stolt.

Her er trenerens kommentar:

I mange år hadde Tynset KIL/Hemne som samarbeidsklubb på Trondheim-treninger. I 2006 spilte jeg selv for Kå-i-æll-karanj. Breddefotballfrua er fra (KIL/)Hemne, og svigerforeldrene mine likeså.

Og ikke minst: de ligger på plassen over oss på tabellen.

Like greit å innrømme det først som sist: Det er ekstra spesielt å møte et lag hvor jeg kjenner så mange, og hvor jeg har kamerater både blant spillerne og i støtteapparatet.

Derfor er det lite som slår følelsen jeg hadde da jeg gikk inn i garderoben etter kampen i ettermiddag. Og Hylen i Østlendingen siterte meg rett: – Av de artigste fotballopplevelsene jeg har hatt!

Jubel i garderoben: F.v: Emil Fiskvik, Christoffer Engan, Eirik Røe og Christian Eidsvåg.

Det var effektivt i angrep, fullstendig bunnsolid defensivt, vi hadde veldig mye ballinnehav og vi så igjen mye av det vi har trent på i ett og et halvt år.

Så får det bare være at Løva Løseth måtte jobbe og ikke var med til Tynset: Slik vi spilte i dag tror jeg vi hadde vunnet kampen uansett (så får KIL/H-folket ha meg unskyldt om de er uenige).

Vi gikk ut veldig offensivt, og fikk spille på våre premisser. Anført av en 38-åring som dunket inn to mål, en midtbane som løp som sinte veps og en backkjede som holdt stengt, kunne det sprutregne så mye det bare ville (som det har gjort i hele sommer): da ble det artig uansett!

Keeper Emil hadde i bunn og grunn en rolig kveld, mens vingene våre utfordret backene sine med fart hele veien. Bra!

 

Planen fungerte! Treneren med dagens spiller Morten Aakerøien.

Når gamlegutta på «Store Stå» bak innbytterbenken også nikker anerkjennende etterpå, da kan det ikke ha vært så verst!

Vel tilbake i Trondheim dro breddefotballfrua opp med en aldri så liten markering, og akkurat i kveld er det lov å smile over tre poeng.

Helt til i morra tidlig. Da er det fokus på en av Trondheims tidligere toppserieklubber: Kvik-fotballen!

PS! Ola Sagbakken (opphav, eks-trener, entusiast og direkte i tilbakemeldingene) har fiksa Tynset-skjerf. God kvalitet. Og gode å ha rundt halsen til Verdal-kampen på Nytrømoen om to uker. Løp og kjøp!

OleKå

Noen ganger er det rett og slett litt mye, også for en breddefotballfrue.

Så da jeg ble vekt av dattera i morges etter 16 timers arbeidsdag i går (15 av dem gående, stående, løpende og bærende) kjentes det rett og slett ut som jeg hadde blitt kjørt over av en buss.

Men det er verdt det når nesten 4000 kom på sankthansfeiring på museet i går. Og de fleste så ut til å ha det ganske så fint.

Konsert med Rasmus og Verdens Beste Band fikk barnefamiliene i stemning.

Hjemme har Ole jobbet intenst med å male så mye hus han rekker før finværet tar slutt. (For det gjør det. Vi bor jo som kjent i Trøndelag).

Ole har Radioresepsjonen på øret og bryter ganske ofte ut i høylydt latter. Lurer litt på hva naboene tenker…

Med andre ord så har vi begge neglisjert alt som heter husarbeid og vasking den siste uka, og krysser fingrene for at ingen kommer på uventet besøk de neste dagene.

Og takk og lov for at det er ferie om ei lita uke. DA skal det ryddes og vaskes da.

Tror jeg da.

PS: Er på etterskudd med det meste, også trenerens kommentar. Her er Olekås oppsummering etter 2-0-seieren over RBK3 fredag.

Trenerens kommentar:

Kan ikke forlange stort mer!
 (RBK 3 – TIF 0-2): Da vi tapte for Strindheim i vår, ble vi enige om en ting: De åtte neste kampene er kamper hvor vi – om vi er på hugget og skjerpet – kan vinne samtlige.
Nå er syv av de åtte kampene gått. Og vi har vunnet seks, og spilt én uavgjort (etter å ha vært ti mann i 35 minutter og kommet under 0-1 i uavgjortkampen).
Vi er et lag som tenker lenger enn denne våren. Vi vet at det blir en knalltøff høst. Ikke minst må vi jobbe hardt for å avslutte vårsesongen med hodet hevet, på Nytrømoen neste helg. Ingen verdens ting kommer av seg selv i 3. div. Det har vi lært. Men etter å ha opptrådt meget solid mot en vanskelig motstander på bortebane, er det lov å klappe seg selv litt på skuldra. Til i morra tidlig.
* Forsvaret stengte.
* Midtbanen løp.
* Angrepstrioen løp, de også.
I sum: Nye tre poeng, som gjør at vi til en viss grad er med (selv om det bare er å gratulere både Strheim og Kåiæll-Hemne med vanvittig stabilitet. Og at Verdal jager noe tullete bakfra).
De siste kampene har jeg fremhevet enkeltspillere. Det skal ikke bli en vane, og også nå var det en lagseier. Folk jobber svært hardt for hverandre.
Men kaptein Røe: Outstandig!
PS! Det er paradoksalt at vi går ut i ferie etter neste helg. Det er lyst (og varmt!!!), selv om det er sent på kvelden. Mot RBK3 spilte vi i 20 graders varme. Tipper det er eneste gangen i år.
For om en uke skal vi altså ha ferie. På det varmeste. Mens gresset er grønt…
OleKå

Trenerens kommentar

Publisert: juni 17, 2012 i Kampdag
Stikkord:, ,

På hugget fra start mot Ranheim sist. På hugget fra start mot CSK i ettermiddag.

Nå ser jeg for meg at vi kanskje møter et mer spisset CSK når de ikke skal reise  17 mil tur/retur i høst, men i 1. omgang i dag spilte vi som et veldig godt 3. divisjonslag uansett, helt uavhengig av motstander.

Veldig gledelig. Og veldig moro!

Jublende trio: Assistent Knut Brovold (t.v), blid trener i midten og oppmann Bjørn H. Røe.

Da var det stor aggressivitet, bra presisjon i spillet og ikke minst: For en gangs skyld var vi temmelig effektive foran mål, og scoret både fra distanse, dødball og herlig kontringsspill.

Så får vi tåle at vi falt litt i starten av 2. omgang, etter å ha ledet 5-0 til pause. Og at det da tidvis er jevnt utpå der. Men vi holdt nullen, hevet oss igjen de siste 20, og vant omgangen 1-0.

En fornøyd Christian Eidsvåg.

Artig at de etablerte tar ansvar og avgjør kampen. Artig at tre av gutta fra «kyllingkrekka» (17,17 og 16,5) kommer innpå og setter sitt preg på det, de også!

Så registreres det at Verdal har fått tilbake formen for alvor og puster oss hardt i nakken, det samme gjør NTNUI. Vi har ikke noe valg: To kamper igjen til ferien. Her må det «gnus» på!

Dagens beste Lars Strypet (t.v) og kaptein Henning Røe.

PS! Så ble det – i følge Gazzeto Dello Sport – Andres Villas Boas som skal ta over arven etter Harry Houdini på The Lane.

Oppgave:

1) Operasjon overtalelse av Modric og Bale.

2) Spurs spiller ATTRAKTIV fotball, AVB, ikke defensiv feig-fotball.

Vi krysser fingrene!

Sier som Harry antakelig har gjort en del de siste dagene: Till next time

OleKå

 

Hardt å være wag

Publisert: juni 11, 2012 i Kampdag
Stikkord:, ,

Noen ganger er det helt greit å ta feil.

I dag for eksempel: Jeg tippa 2-2, og så ble det 4-0-seier til Tynset gitt!

Men så er jeg jo bare en simpel wag da, så hva kan man forvente!

I dag kjørte VG på med nettopp disse wagsene, og Dagbladet ringte og lurte på hvem som var mine favorittfotballfruer i EM.

Derfor har mine tanker i dag har kretset litt rundt fenomenet, og jeg har konkludert med at jeg har et stykke opp til den gjengen der:

For eksempel:

Jeg tror ikke fotballfruene i EM stiller i ullgenser fra H&M på kamp. I Ranheimsfjæra i juni er det dessverre påkrevd.

Jeg tror heller ikke at de kjører i en bulkete mazda som har tilhørt svigermora tll Knut Storberget. Komplett med 3-dager gammel pizza på passasjersetet.

Det kan også tenkes at VIP-arealene i EM er hakket bedre enn fasilitetene jeg er vant til. Selv om Ranheim har en av de bedre tribunene i tredjediv. avd. 10.

Jeg tror også serveringa på stadion er bedre enn det som var realiteten for oss i dag, nemlig null, niks, nada. Måtte ty til nødproviantsjokoladen jeg alltid har i veska.

MEN…

Kampopplevelsen, den står alene. Og å se laget til mannen eller kjæresten din vinne 4-0, over hvilken som helst motstander, det er ganske så kult om du er dama til Zlatan eller til en rødhåra kjekkas fra nordøsterdalen.

Og gleden etterpå, ja…

…den er nok av og til like stor i breddefotballen som i toppen.

Trenerens kommentar:

Midtspiss Morten Aakerøien. 38 år. 450 kamper for TIF. Vært med siden slutten av 1800-tallet (siste del av nasjonalromantikken). I medgang. Og ikke minst i motgang. Alltid for TIF.

I direkte duell mot midtstopper Mot Kristian Sørli (34), med fortid i blant annet RBK, Viking og Strømsgodset. Og midtstopper Christer Basma (39). Med 40 a-landskamper, nest flest kamper i eliteserien gjennom tidene, og en bråte mesterliga-kamper for RBK.

Ja, vi møtte et ungt RIL-lag (men det har de stilt med hele sesongen), og ja: Etter kamper hvor man holder nullen, skal keeper og forsvar ha stor klapp på skuldra (som de også herved får). Og også: Med de meterne som ble lagt ned på midtbanen – og av kantene våre i kveld – skal de ha en stor del av æren, de også.

Men i kveld går takken til han på 38. Ranheim 2 – Tynset 0-4. Ranheim 2 – Morten Aakerøien 0-4.

Den godt voksne angriperen satt før kampen bare og gledet seg til å møte tidligere eliteseriespillere.

Vel.

Det ble til slutt fire mål og rått parti!

Jeg tror jeg lar det bli med det denne gangen. Det er mer enn nok!

Ole Kå.