Innlegg tagget ‘powernap’

Opp i femtida for andre dag på rad. Det setter sine spor:

jkjk

Så trøtt at jeg ikke klarer å holde telefonen rolig nok til å få et skarpt bilde…

Ikke ble det tid til en «superdeilig joggetur» før frokost (så synd), og frokosten ble en sjokoladebolle i hånda fra Narvesen, og slett ikke makrobiotiske frø og yoghurt naturell.

De 4-5 glassene med vin i går kveld hjelper heller ikke på formen, men for dere som leste mitt forrige innlegg: Det gikk bra. Jeg turte å prate med fremmede, og det uten så mye alkoholhjelp at jeg lagde skandale i buskene eller  andre buskevekster.

Nå til Bodø for å lage bok, men først en ørliten powernap på hotellet når jeg kommer fram.

For det tar sannelig på å være breddefotballfrue for tida…

Den som sover…

Publisert: juli 9, 2012 i Hverdagsliv
Stikkord:, , ,

Det er sjelden jeg er så trøtt som nettopp i ferien.

Ok, bildet er arrangert, men situasjonen høyst reell.

Det er som om alle grytidlige morgener og alt for seine kvelder ellers i året nå har forent krefter og velger å ta de ut på meg fordi de kan, rett og slett. Nå har jeg tid til å være trøtt, liksom.

Jeg ser ikke humoren.

Men i lykkerus over at jeg ikke skal opp tidlig og på jobb blir jeg sittende oppe mye lenger enn hva jeg vet er bra for meg. For blir jeg ikke vekket i fire-femtida av en søvndrukken fireåring med 3 kosebamser som kommer tassende og insisterer på at de alle skal dele pute med sin mor, så kan jeg stole på at han stakkars sommervikaren som må hakke opp asfalten like utafor soveromsvinduet mitt (fordi de klarte å legge fiberkablene feil første gangen), ikke har forsovet seg, men starter iherdig og pliktoppfyllende å hakke på klokka sju.

Men det fine med sommeren er at at det dukker opp nye og tidligere uante muligheter for litt powernapping.

Plutselig får jeg til å sove på korte flyturer (muligens sigende ned mot skuldra til sidemannen, mens jeg med halvåpen munn er farlig nær ved å sikle, men det får stå sin prøve…), og Ole slo til med en ørliten øyehvile på operataket i forrige uke.

Det er fort gjort for en enkel mann fra østerdalen å bli slått ut av hovedstadsvarmen og folkelivet.

Selv oppdaget jeg en ny favorittarena for dupping i går…

I kinosalens bedøvende mørke og vel plassert i behagelige seter var det vanskelig å stå i mot.

Ole (i bakgrunnen) begynner å sige allerede under reklamen og undertegnede slet med å holde øynene åpne bare minutter etter bildet ble tatt.

Lille Laban-filmen gjorde så godt den kunne, men det må sies at jeg har sett et mer spennende plot.
Jeg orket derfor ikke stritte i mot da øynene begynte å glippe, og fikk meg en god halvtimes lur før jeg våknet litt forfjamset og så meg rundt. Hadde noen sett at jeg sov? Og enda viktigere: Hadde jeg snorka?

Men ingen fare.

Rundt meg sov småbarnsmødrene søtt på rekke og rad, sin velfortjente feriesøvn.