Bortelag på hjemmebane

Trenerens kommentar (KIL-Hemne – Kvik 4-1 – Tynset – KIL/Hemne ?-?)

Så er vi der straks, da. Tynset-kampen borte. Som ble blinket ut både i breddeheimen og enkelte lokalaviser allerede da kampoppsettet kom i desember.

Sist jeg skiftet i bortegarderoben på Nytrømoen var en opprykkskamp i 2007. På grunn av en annen kamp fikk BORTELAGET, som var ja- nettopp – KIL/Hemne – skifte i hjemmegarderoben, mens vi skiftet oppe i klubbhuset. Og trakk ned i bortegarderoben i pausen.

Det gikk som det måtte gå.

Ta med at jeg glemte fotballskoene igjen på Tolga i tillegg, slik at jeg måtte varme opp i duskemokasiner (mens mutter’n pressa fartsgrensa tur/retur Tynset for å hente skoa), så var det egentlig ingen sjanse for seier.

KIL/Hemne vant. Og KIL/Hemne rykka opp.

Onsdag er det ny tur inn i den bortegarderoben. Mot et formsterkt Tynset-lag som egentlig hører hjemme helt i toppen. Og som kommer til å være der til slutt, også.

Det blir tøft. Morsomt. Men tøft.

Selv er vi litt på offensiven igjen etter skuffelsen på Alvdal. Det var en herlig snuoperasjon sist. Kvik har styrket seg etter de første kampene, og vil ta mye poeng utover. De var rett og slett et bra lag. Da vi i tillegg måtte gjøre en del endringer underveis på grunn av skader, slik at enda flere av gutta måtte ta ansvar og stå opp, var det ekstra herlig å snu det.

Glad Olekå etter tre poeng mot Kvik, nå grugleder han seg til kampen mot Tynset på onsdag.

Slik blir det mot Tynset, også. Det er en del spillere som har vært misfornøyd med å måtte sitte på benken i starten av sesongen. Sånn skal det være. Skulle bare mangle. Nå får en del av dem sjansen, fordi skadevåren begynner å sette sitt preg på oss, også.

At de får sjansen er fullt fortjent. Så gjelder det å vise verden at man vil ta vare på den. Det skal bli spennende å se.

Ah! Mens jeg skriver her, kommer jeg på at jeg har skiftet i den bortegarderoben en gang etter 2007, også. Med Singsås. Som spillende trener i 2009. Mot Tynset 2.

Og jaggu vant vi ikke! Måtte det slå til også denne gang!

OleKå

Vårkåte kaniner

Etter dagens kamp er det på plass med et før- og etter-bilde:

FØR: Blid trener gleder seg til årets første hjemmekamp på gress.

ETTER: Betuttet stemning i garderoben etter kampen.

Hva skjedde i mellom der? Olekå oppsummerer:

Trenerens kommentar:

Ja, hva skal en si? Skal vi henge med der oppe på et vis, så må hjemmekampene vinnes.

Det klarte vi ikke i dag.

På gress.

Som vi egentlig er så glade i.

Vel. Oppsummert kan vi vel si at NTNUI var akkurat så kompakte og fysisk robuste som de viste mot Verdal. Mens vi slet med å få til noe særlig spill. Ren stillingskrig i 1. omgang, med noen halvsjanser til begge lag.

Tamt.

Etter pause tar vi oss kraftig sammen, og tar et visst grep om det de første minuttene.

Så kommer altså rødkortet før det var gått 50 minutter, en avgjørelse som Østlendingen karakteriserer rett fra levra på nett nå i kveld. Jeg takker Knut Brovold for at jeg klarte å roe meg ned igjen, og bli konstruktiv ganske kjapt etterpå.

Da de i tillegg scorer 0-1 med én mann mer, ser det tøft ut.

Med formasjonsendringen vi gjør etterpå må vi gi avkall på noen prinsipper, dunker mye langt, men klarer sakte men sikkert å skape et trøkk mot dem på det viset. Tre ganger reddes det på streken av NTNUI i omgangen, men også dem har noen muligheter etter skumle kontringer.

Herlig da at innbytter, og hjemmedebutant, Sperre,  dukker opp i feltet etter fint forarbeid av Aakerøien i det 89. minutt, og dytter den i lengste.

1-1 satt langt inne. Men var fullt fortjent.

Ros til NTNUI som er et av de klart bedre lagene vi har møtt i år, veldig ros til gutta som løp som vårkåte kaniner med én mann mindre de siste 40, og ingen klandring av Hilmarsen som fikk marsjordren på et grunnlag som Østlendingen skriver om på nett.

Vi skulle så gjerne hatt alle tre. Men kunne fått null.

Nå venter Frøya i havgapet. Game on!

OleKå.