Innlegg tagget ‘lettelse’

Endelig!

Publisert: oktober 6, 2013 i Fotball, Kampdag
Stikkord:, , , ,

Trenerens kommentar (KIL-Hemne – Tynset 0-6):

Vi har ventet på det en stund nå. At vi skulle få ut hele potensialet vårt i en kamp, at vi skulle evne å bikke en tøff bortekamp og vise at vi faktisk har noe å fare med i en svært tøff 3. divisjonsavdeling.

Og når jeg sier at vi har ventet på det, har jeg først og fremst bortekampene mot Buvik og Tiller i bakhodet, da vi ledet begge 2-0 men likevel tapte.

Så kan man si at en kamp mot KIL/Hemne, hvor ingen av oss kunne melde seg på verken i opprykks- eller nedrykkskampen, ikke er av all verdens betydning.

Men slik føltes det ikke i går: Dette er to lag som trener sammen i Trondheim, hvor spillerne kjenner hverandre meget godt, hvor jeg sjøl har spilt, hvor breddefotballfrua kommer fra og hvor deres trener, mister Sings, er en god kompis av meg.

Det var derfor en god del prestisje i begge leire, og vi stilte begge med våre beste menn. Det ble 0-0 i vår, og jeg tror alle 22 utpå der så for seg en like jevn, ubehagelig kamp som da. Særlig med tanke på at KIL/Hemne har vært svært gode hjemme denne sesongen, og slo Buvik i forrige hjemmekamp.

Men i stedet ble det altså et merkelig fotballresultat – selv til en målrik 3. divisjon å være.

Så fikk jeg høre etterpå av enkelte (ikke spillerne eller Sings selv, nei) at hovedårsaken til 0-6 var at hjemmelaget ikke var på hugget.

Men jeg velger samtidig å tro at det akkurat i går var mest på grunn av oss selv.

Oppskriften: Signert veteran Eidsvåg.

Oppskriften: Signert veteran Eidsvåg.

Nå fikk vi riktignok 1-0 av det noe billige slaget, da en av avdelingas aller beste keepere for en sjelden gangs skyld gjorde en feil. Men i sum var seieren fullt fortjent. Vi løp mest, hadde ballen mest, skapte klart flest sjanser – og vi scoret målene.

I første omgang hadde KIL/H noen tilløp, blant annet med en småskummel heading fra Solem, men ellers var det bra kontroll defensivt.

Og da vi igjen var solide bakover, og like presis framover som i 2. omgang mot RBK 3, ble det en veldig god opplevelse i Ånesøyan.

Vebjørn Strypet økte til 2-0 med strak vrist fra 18 meter, Flatgård til 3-0 etter en kjempekontring – før samme mann krummet den i vinkelen etter et fint angrep etter et kvarter i 2. omgang.

Det i en periode hvor KIL/H hadde hatt ballen mye, men ikke skapt en skikkelig målsjanse.

Den siste halvtimen ble litt transport, rett og slett. Og det er rart å si, når man tenker på hvor tøft det bruker å være i Ånesøyan.

Kjempeartig også at to av innbytterne, Midtskogen og Lunåshaug, pyntet på mot slutten, og: Etter min mening var vi akkurat i går faktisk nærmere enda flere mål enn KIL/H var redusering. Både Flatgård og Aakerøien var alene med keeper, og det ble også reddet på streken etter en corner.

Det har vært noen tøffe 2. omganger denne sesongen, som har endt i tap etter å ha ledet. Derfor er det viktig å ta vare på dagene som i går. Bra!

Nå er det kun to ting som gjelder: Blink og Verdal.

Da skal vi forsøke å gjenskape det vi gjorde lørdag. Det gjør seg ikke sjøl. Men klarer vi det, vet vi nå at vi kan lage trøbbel for alle i avdelingen – topplagene inkludert.

jkjk

Glad gjeng: Laget som var med til Ånesøyan.

OleK.

Lettelsens ansikt

Publisert: april 28, 2013 i Fotball
Stikkord:, , , ,

Dette, mine venner, er det herjede, skjeggete trynet til en mann som ennå ikke har tatt et poeng i årets tredjedivisjon:

klk

Etter to tap på rad bestemte Ole seg for å ta en Harald Hårfagre.

Skjegget skulle ikke tas før årets første seier var et faktum. Jeg synes jo Ole er ganske kjekk med skjegg, men det veide ikke opp for den elendige stemninga i huset de siste ukene. Joda, jeg vet at det finnes viktigere ting i verden, men jeg velger å trekke frem det velbrukte sitatet fra pave Johannes Paul: Av alle uviktige ting i verden så er fotball det viktigste.

Sånn er det, i alle fall for oss. Og det er ikke moro når det en ofrer all sin tid og tanker på går trått.

Derfor var det ekstremt godt å kunne klemme denne mannen i kveld (også fordi det helsikes skjegget stikker):

lkl

Seierens ansikt!

3-1-seier borte mot Steinkjer og Tynset er i gang.

Her er den nybarberte trenerens kommentar:

For å ta det første først: Nå vet jeg ikke hvor mange som leser «trenerens kommentar» fra helg til helg her, men det ble ikke skrevet noe etter Buvik-tapet sist. Og det legger jeg meg flat for. Har vi blogg, så har vi blogg, og da skal det ikke være noe inntrykk av at vi blir slepphendt etter tap. Det må vi tåle.

Årsaken handlet mer om at breddefrua var på langtur og var hjemme først sent dagen etter kampen var spilt. Og det er lang tid i bloggverdenen.

Men det var et unntak (tipper noen buvikinger var innom for å lese, så beklager til dem.)

Når det er sagt, og vi klarte å snu tap for Buvik med seier i dag, er det altså på tide å legge vekk overtroen for denne gang. Skjegget vokser mildt sagt ujevnt: det er flekker i ansiktet som ikke har skjegg overhodet, og barten så ut som en nykonfirmants gode, gammeldagse dunbart, før første barbering med maskinen han fikk av foreldrene til ja – nettopp – konfirmasjonen.

Guldbergaunet er ingen enkel stadion. Har det aldri vært. Og Steinkjer er et klart bedre lag enn i fjor, med uavgjort mot Buvik og seier over Tiller.  Og med to tap, knepne og etter svært jevne kamper riktignok, men lell, var man litt spent på hvordan man følger opp i ny bortekamp.

Men: Det gjorde vi til gagns i dag. En veldig solid 1. omgang, det løpes, gjenvinnes og spilles hurtig framover, og da vi får ledelsen, er det lettelse like mye som glede.

Så kan man også si at det og var til litt forskrekkelse. Etter pause virker vi litt redde for å miste ledelsen vår, og slutter med mye av det spillet som var så bra før pause. Men i motsetning til i 1. omgang var vi for en gangs skyld effektive i en fotballomgang igjen, og fikk 2-0 i en periode hvor Steinkjer hadde ballen mye, men ikke skapte noe særlig.

På 3-0 er det trygt, selv om vi fortsetter å bli ofre for perlescoringer på frispark fra 20 meter. Buvik sist, nå Steinkjer. Limt i vinkelen. Vanskelig å forsvare seg mot.

Og til slutt: Jeg innrømmer det. Man kan kalle det så mye bredde som man bare vil, men etter to tap begynte nattesøvnen i helgene å bli en utfordrende greie. Endelig får man sove godt igjen!

tynset steinkjer

Lars Strypet, Henning Røe og Eirik Røe etter kampen.

Akkurat det handler ikke bare om seieren, heller. Men middels skjeggvekst i gro-fasen klør noe j*vlig.

Så får jeg håpe jeg slipper å begynne med det der igjen….

OleKå