Innlegg tagget ‘fiskeboller’

Mandag ettermiddag blues

Publisert: november 19, 2012 i Hverdagsliv
Stikkord:, , , , ,

Mandag klokka fire.Ukas all time low.

Blodsukkeret er på minus, helga virker like langt unna som en palmeøy i Karibien, og magen har rumlet høylydt i en time allerede.

Og det er i denne tilstanden jeg velger å gå på butikken og handle middag.

Ja da, jeg vet. Dumt.

Jeg starter som alltid med å irritere meg over at frukt&grønt-avdelinga kommer før fisk&kjøtt.

Det er som om butikken forventer at vi alle er velorganiserte planleggere med huskelapp og stålkontroll over resten av middagene, og dermed passende tilbehør, for hele uka.

Det kommer vel neppe som en overraskelse at jeg ikke er en sånn.

Og da vet jeg selvsagt ikke hva slags grønnsaker jeg skal ha før ETTER jeg har funnet ut hva vi skal ha til middag.

Etter å ha bannet litt for meg selv over denne bristen i butikklogistikken, begynner jeg desperat å se etter middag. Men alt jeg får lyst på er mat jeg vet Ole ikke liker.

Jeg vil ha fiskeboller i hvit saus med reker og karri!

Men i stedet blir det kjedelige fiskekaker. Typisk mandagsmat.

Og på leting etter melk og brød romler magen med økende styrke, og selv om jeg dras mot disse…:

Jeg. Skal. Ikke. Kjøpe. Skolebrød. Jeg.Skal. Ikke. Kjøpe. Skolebrød. Jeg. Skal. Ikke. Kjøpe. Skolebrød. Gjenta.

…så klarer jeg å holde fokus på oppgaven. Melk, brød og middag. Og kun det.

Eller fokus og fokus… I køen blir jeg stående å tenke på denne overskrifta:

Fire år ekstra… Det er vel kanskje akkurat så lenge du bruker på nettopp den effektive treninga som forlenger livet med fire år…

Før de desperate blodsukkertankene vandrer over til dette:

Hvordan kunne Rema vite at nettopp kokos-og appelsinsjokolade er det beste jeg vet?

Jeg står over den prøvelsen, og passerer også en siste på vei ut:

Aaaargh! Suuuulten!

I bilen konkluderer jeg som jeg gjør hver eneste mandag:
Fra nå skal jeg begynne å storhandle én gang i uka, på full mage, med handleliste.

Hvis ikke kommer jeg garantert til å tilbringe mer enn fire år av livet mitt med lavt blodsukker i en matvarebutikk.

Og til det er livet alt, alt for kort.