Arkiv for kategorien ‘Uncategorized’

Noen ganger er det ikke så mye annet å si enn:

JAAAAAAAAAA!!!!!

Det er så uendelig fint å kunne ta helg etter at lokaloppgjøret, toppoppgjøret og ikke minst prestisjeoppgjøret, Orkla-KIL/Hemne endte 1-2. Selv måtte jeg følge kampen på Twitter og turte knapt sjekke for oppdateringer i sluttminuttene, men for trenermannen på sidelinja var nok nervene fullstendig i helspenn mot slutten, men det kan han heller fortelle om selv:

Her er sesongens første trenerens kommentar:

Helt tom, gitt.

Rusten i stemmen, og rusten i trenerens kommentar-skriving etter pauseåret i fjor. Men det er greit å starte på en kveld som denne.

Moral. Vilje. Innstilling.

Ja. Vi har en klar spillestil. Vi har et klart ønske om hvordan vi skal se ut i hver eneste kamp. Men akkurat i kveld er det de tre ordene som får oppsummere kampen. Moral. Vilje. Innstilling.

Drømmestart med 0-2 etter ti min. Snekvik og Løva – i sin 300. kamp (!). God kontroll på 1. omgang. Store muligheter til å øke til 0-3 tidlig etter pause. Så våkner de, Orkla-karan. Får 1-2 i en periode hvor vi egentlig er godt med, men deretter kommer det fem-seks minutter som gjør fotball-verden til et atskillig mer ubehagelig sted å være.

Men igjen, mot slutten, så er vi der igjen, med moralen.

Og da bikker vi det! Dette var en typisk toppkamp i 3, div. Tett, jevnt, små rom, to lag som løp mye. God læring for oss, det. Så skal vi gjøre alt vi kan for å holde det oppe!

Så får det bli nok i bloggcomebacket til en rusten breddefotballmann. Bildene under viser vel hva vi egentlig følte i garderoben etterpå.

Girri, girri. Jeg (altså treneren) har ennå ikke helt skjønt hva de synger, gutta. Men moro er det å ta tre p på Fannremsmoen. Vanvittig moro! :-)

Girri, girri (og så kommer et eller annet). Og så: Her kjæm KIL/Hemne-karan! Jeg (altså treneren) har ennå ikke helt skjønt hva de synger, spillerne. Men moro er det å ta tre poeng på Fannremsmoen. Vanvittig moro! 🙂

jh

Målscorer Løva, ungt talent Pål, OleKå, Hallingdal-import Gard og rutinert keepertrener Inge (fra Blomsterbyen, Nardo), synes B på kupongen var relativt fint å starte helga med.

OleKå.

Denne uka kom en av de store milepælene etter at babyen ble født. Nei, jeg tenker ikke på det første smilet eller latteren, men den gledelige oppdagelsen av at jeg endelig klarte å få på meg en av mine gamle bukser igjen. Gravidkiloene har selvsagt ikke rast av helt av seg selv, så jeg tenkte i all beskjedenhet å dele noen tips til andre nybakte mødre der ute:

1. Spis en god salat.

Det er viktig med et sunt og variert kosthold, ikke minst om du ammer.

jkjkjk

Egg og avokado er gode proteinkilder som metter skikkelig, nam!

2. Vent fem minutter. Hvis du er som meg er du fortsatt så sulten at du føler du kunne spist et hus (det er hva amming døgnet rundt gjør med deg). Lag tre brødskiver med smør og solbærsyltetøy, spis og kos deg.

3. Vent fem minutter. Sjansen er stor for at du fortsatt er sulten. Ta en tur i alle skapene og spis opp restene av helgas snacks.

4. Vent fem minutter. Fortsatt sulten? Let febrilsk gjennom fryseren etter de muffinsene som ble igjen fra en eller annen bursdag i fjor sommer. Tin, spis og kos deg.

5. Vent fem minutter. Kjenn etter. Er du virkelig mett? Hvis svaret fortsatt er nei: Stikk innom naboen (som også er i barselperm) på kaffe sannsynligheten er stor for at du også får være med å spise opp restene av naboens helgesnacks.

Endelig mett? Fint. Vent en time og gjenta punkt 1-5, fortsett døgnet rundt (med unntak av punkt fem som av høflighetsgrunner anbefales kun mellom kl. 08-19).

Og vips, eller ikke akkurat vips da, men om ikke så alt for lenge så passer favorittbuksa di igjen.

I alle fall om du er villig til å bruke litt makt.

kjk

Når den sportslige hjemmebanen er 10 mil unna (noe som jo er en kraftig forbedring fra Tynset med sine 20 mil) så er det kanskje ikke så rart at man av og til misser litt på den personlige hjemmebanen.

Riktignok er det ganske god stemning i breddeheimen for tida, og den ble ikke noe dårligere etter 8-2-seier og tabelltopp i går kveld. Men selv ikke min kjære Olekå er perfekt (ja, jeg vet det er vanskelig å tro), og selv om han kanskje hadde stålkontroll på Ranheim 2, så måtte det glippe et eller annet sted.

Så når 7-åringen kom hjem fra skolen og spurte pent om hvorfor Ole ikke hadde sendt med henne skolemat i dag, så skjønte vi i alle fall hvor det glapp denne gangen.

matboks

Så nære: Brødskiver check, frukt check, faktisk pakke matpakken i sekken che…nei, vent…

Heldigvis var det taco på SFO, så 7-åringen kom tilsynelatende fra det uten varige mén. Om det samme kan sies om keeperen til Ranheim er jeg mer usikker på.

Ops, der hadde jeg nesten slutta å blogge gitt… Det kan ha noe å gjøre med at jeg rett før jul bli mamma til en aldeles nydelig, men ganske så bråkete og våken liten Marie. Og det kan ha noe å gjøre med at jeg i ledige stunder har prioritert å spise, dusje eller sove framfor å tenke ut artige blogginnlegg. Men når mannen gjør comeback som fotballtrener, så kan ikke jeg være dårligere. I alle fall ikke etter en så fin breddefotballdag som på lørdag.

Sokker

Nytt år, ny klubb: Svigermor på Tolga har vært så raus at hun strikket KIL/Hemne-sokker til babyen.

De første to kampene endte med en seier og en uavgjort, og denne helga var det Moelven som tok den lange turen opp til bygda jeg kommer fra, nemlig Kyrksæterøra. Det var både Moelvens og Maries første møte med Ånesøyan, men det ble nok langt hyggeligere for sistnevnte.

Marie på kamp

Breddedebutant: Marie følger engasjert med i spillet.

En strålende debut på tribunen med en blid baby som tålmodig fulgte med, ble fulgt opp av en solid 6-2-seier. Vi er litt skjøre for tida, men en finfin breddefotballdag var alt som skulle til for å lette på humøret til to litt sure, slitne og trøtte småbarnsforeldre. Måtte det bare komme mange av dem.

Legger ut Signert-spalten min som sto på trykk i mandagens Adresseavis. Ikke mindre aktuell etter utkastelsen av Faizullah Muradi.

 

Brød og sirkus i Segwayens tid

Denne spalten begynner ganske kjedelig, men jeg lover at det kommer noe gøy mot slutten, så hold ut.

Jeg kjenner en gutt som heter Farhad. Historien hans er ikke spesiell. Den er ikke hjerteskjærende og den kommer aldri til å havne på forsida til VG. Men den er likevel usigelig trist.

Farhad er en mann uten land. 19-åringen i Mandal har ingen identitet, ingen nasjonalitet og slik det ser ut akkurat nå; heller ingen framtid.

Han har fått endelig avslag på søknaden om opphold i Norge, og mens hans jevnaldrende bruker maidagene på å feire nettopp framtida og at alle muligheter står åpne for dem ved å drikke seg snydens og svi av millioner på russebusser og høyttalere, venter Farhad på at politiet skal komme og hente han. Han skal sendes ut, men han vet ikke hvor hen.

Han er født i Iran av afghanske foreldre, men i Iran fikk han ikke gå på skole. Farhad drømmer om å bli arkitekt, og i et forsøk på å skaffe seg en utdanning og ei framtid, tok han seg som 15-åring ulovlig over grensa fra Iran til Tyrkia. Og så på samme viset videre til Hellas, Makedonia, Serbia og Ungarn. Deretter gjennom Østerrike, Italia, Frankrike, Belgia, Nederland og Tyskland. Mens de framtidige kompisene i Mandal gikk på ungdomsskolen, ble Farhad arrestert fire ganger. Noen steder satt han fengslet i et par dager; i Ungarn holdt de ham i en måned. I Hamburg gikk Fahrad tom for penger, og svogeren, som allerede bodde i Norge, kom og hentet han. Da Farhad gikk av båten i Kristiansand, ble han arrestert på nytt, og deretter ble det opphold på mottak i Hamar, Oslo og Moss og endelig Mandal. Da hadde han rukket å bli 16.
Nå, tre år senere, hanker han inn seksere i matte og jobber på et arkitektkontor ved siden av skolen. Drømmen om et liv og en utdanning var et øyeblikk innen rekkevidde, men nå er den borte. Sendes Fahrad tilbake til Iran er det som annenrangs borger uten rett til skolegang. Sendes han til Afghanistan er det til et land han ikke kjenner, men som han frykter. Et land med Taliban og bomber.

Hadde jeg rett i at dette var kjedelige greier, sier du? Joda, men her kommer moroa som jeg lovde innledningsvis. For den gode nyheten er at du slipper å bry deg. Du som leser dette er mest sannsynlig norsk statsborger, og trenger egentlig ikke bekymre deg. Hurra! Og det som er enda morsommere er at vi har en regjering som er i ferd med å gjøre det enda mer gøy å være norsk.

Snart kan du kjøre Segway, gumlende på en lakrispipe, på vei til en boksekamp for å se folk denge løs på hverandre uten beskyttelse. Gøy! Og om ikke lenge blir det både billigere å kjøpe ny påhengsmotor og større taxfree-kvoter; dobbeltgøy!

Nå er det så mye artig som skjer at ingen lenger trenger kjede seg med triste saker om lykkejegere med rare navn som sendes tilbake til land du knapt kan plassere på kartet. Folket overøses med brød og sirkus, og vi kan endelig bli ordentlig lykkelige.

Vel, om noen skulle være i tvil, så var jeg ørlitegrann ironisk i forrige avsnitt, men helt til slutt skal jeg være kjedelig og gravalvorlig igjen: Når man er en nasjon med alle muligheter åpne er det lett å glemme at frihet handler om mer enn billig sprit og bompengefrie veier. Å ha en identitet og et statsborgerskap handler om noe annet enn å nekte folk å veive med utenlandske flagg på 17. mai eller å få tårer i øynene når Marit Bjørgen vinner OL-gull. Et liv handler om mer enn bare eksistens. Og å være en borger i verden handler om mer enn bare deg selv.

Jeg som har min frihet, mitt statsborgerskap og min identitet har derfor en plikt. Og det er å bruke både min stemme og stemmerett til å kjempe for at både Farhad og alle andre skal få de samme grunnleggende rettighetene som meg.

Når vi har kommet dit, da skal jeg lene meg tilbake og feire med en billig taxfree-vin, ja kanskje til og m

Det er jaggu meg rart kåss det kan gå te, tenk at du går i lag med me… synger Hellbillies.

Og det er mye som er rart.

Ikke minst at jeg har blitt så gammel at jeg digger Hellbillies, men også at jeg i en alder av 34 allerede har giftet meg for andre gang (hvem skulle trodd!).

jkj

Brud om noen timer, men først skal slekta hentes på Tolga stasjon.

Litt senere, har håret fått krøll og jeg har fått «den finaste eg veit.» Og jeg tror ikke han var så verst fornøyd han jeg gifta meg med heller:

Foto: Joakim Reinaas.

Just married! Foto: Joakim Reinaas.

Foto: Joakim Reinaas.

Dette er langt i fra bredde, stort bedre får du oss nemlig ikke:). Foto: Joakim Reinaas.

Deretter var det klart for middag, taler og en underlig hybrid av trønder- og østerdal-fest på lokalet, og det funket heldigvis som bare det.

Rapportene melder om intens dansing til halv fem, og denne plakaten kan tyde på at det stemmer:

Beviset på at det har vært en bra fest!

Beviset på at det har vært en bra fest! 

Nå: sliten, lykkelig og så godt gift at det holder en for en stund nå.

 

 

Årsbeste

Publisert: juni 4, 2013 i Uncategorized
Stikkord:, , , , ,

Trenerens kommentar:

Tynset – Ranheim 2 2-1: Fire hjemmekamper. Tre tap. En hjemmekamp på naturgresset. Ett tap. Det var de kalde, tørre og kjipe fakta før Ranheim 2 kom på mandag. Og som serieleder og meget imponerende 4. runde-klare etter å ha slått Aalesund, hadde Ranheims 1. div-gutter ingen kamp i helga, og kom til Nytrømoen med et meget solid lag, med Bye/Karlsen/Riksvold i front – med Kråkmo rett bak.

kjk

Siste hånd på kampplanen legges over en middag på Milano, Tynset. Breddefrua mobber ansiktsuttrykket, og mener det er ren posering. Men det er det IKKE, breddetrener.anm.

Planen var dermed enkel. Vi måtte gnu på fra start. Og det er under 1. omganger som i går man føler man får igjen for treninger i snø kl 21 på kvelden i januar og februar, mens vanlige folk sitter hjemme i varmen og ser på Tsjæmpion Liigs.

For da var vi gode.

Tidvis strålende spill, seks-syv store sjanser, uttelling til slutt (Engan etter godt, gammeldags raid) og go-stemning på vei til garderoben.

Artig og at vi følger opp de første 20 av 2. omgang, og får uttelling på den tredje store sjansen også i den omgangen ved Aakerøien etter å ha blitt servert av Flatgård.

Så tar Ranheim over litt mot slutten, og har ballen mest etter at Karlsen ut av intet dunker ballen i vinkelen frå skrått hold kvarteret før slutt, og reduserer.

Men de skaper egentlig ikke noen flere sjanser, og vi står meget godt som lag – og ror det greit inn.

Vanskelig å trekke fram enkeltfolk etter en slik kamp, hvor fireren bak nøytraliserer guttene med 1. div-erfaring, hvor midtbanen løper og løper og irriterer vettet av motspillerne, og hvor angrepsrekka ser skarpere og skarpere ut for hver kamp som går for tida.

Dette var en av de aller beste kampene vi har spilt på en god stund, og måtte det vare. For er det en ting som er sikkert i denne avdelinga, så finnes det INGEN enkle kamper!

jkj

Eidsvåg, Brendryen og Røe tok krigen!

Ge-reit!

OleKå.

Standarden er satt

Publisert: mars 15, 2013 i Uncategorized

Det finnes knapt et mer klassisk nabooppgjør enn cupkampene mellom Alvdal og Tynset.

De tre siste årene har de to møtt hverandre i første runde. For to år siden vant Alvdal på straffer, i fjor vant Tynset etter ekstraomganger. Det har vært jevnt med andre ord.

Inntil år.

For kvart på ni i kveld, etter to iskalde omganger sto det 5-1 i favør Tynset.

20130315-214244.jpg

Da ser en breddetrener så glad ut! Her sammen med Kristoffer Sandtrøen.

Jeg fikk dessverre ikke sett kampen, er nemlig i Oslo i breddefotballens tjeneste og kommer forhåpentligvis med spennende nyheter om ikke lenge…

Tynset setter i alle fall standarden for sesongen, og jeg skal gjøre mitt beste for å henge på.

Seierens dag

Publisert: februar 23, 2013 i Uncategorized

Jeg vet at det er mange av dere som har lengtet etter nyheter om Tynset nå i sesongoppkjøringen. Som nesten ikke klarer å vente til sesongen starter opp igjen om to knappe måneder, og som nå sitter hjemme og tvinner tommeltotter og pugger heiarop i sitrende spenning.

Vel, sannheten er at det har vært litt trykket stemning her i breddeheimen siden jul. De to første treningskampene (mot Orkla og Meldal) endte med tap (knappe, men dog…), og det har ført til en litt mutt og ettertenksom trenerhusbond i det siste.

Men hvem teller vel de tapte slag på seierens dag? Ikke disse gutta i alle fall!

Lettet trenerteam etter 4-0 over Surnadal i dag. F.v: Trond Erik Skogan, Olekå og Knut Brovold.

Lettet trenerteam etter 4-0 over Surnadal i dag. F.v: Trond Erik Skogan, Olekå og Knut Brovold. Ole hadde dessverre lagt igjen tynsetlua hjemme.

Og vips var den gode stemningen tilbake i heimen. Takk og lov.

Måtte det bare vare.

Ekte kjærlighet

Publisert: februar 14, 2013 i Uncategorized

Da Ole dro på jobb i morrest var det ikke mye koz, klemz og god valentinesdag kjære.

Nei, da.

Der var mer «jeg kommer ikke til å gjøre noe utav det derre valentinesgreiene altså, bare så du vet det…»

Men da han kom hjem var det sannelig med langstilkede roser, rødvin og smågodt.

hjhj

Det er mulig jeg burde skjønt det da jeg så hvilken genser han hadde på, men det var først da Ole tilfeldigvis oppdaget at «oi, vi har kanalen som viser Tottenham i kveld» at jeg la sammen to og to.

Flaks for meg da at jeg liker å se Tottenham på TV, og jeg liker å drikke vin, og sannelig liker jeg smågodt også!

Og aller mest så liker jeg mannen min.