Gårsdagen begynte så bra. Jeg hadde bursdag, sola skinte og sannelig slo ikke RBK Vålerenga også med to mål av sambygding Pål André Helland.
Og rapportene fra førsteomgangen mellom Alvdal og Kil/Hemne fortalte om 1-0 til de grønne- og hvitstripete og full kontroll.
Så kom regnet. Så kom baklengsmålene. Så ble det slutt på bursdagsfesten.
Her er trenerens kommentar:
Noe av det viktigste jeg gjentar og gjentar som trener, er at det ikke er noen unnskyldninger på ting. Skader, kampbilder, svidde sjanser eller forhold. Over 26 matcher får man som man fortjener. Også i går.
Alvdal løp mest, ville mest – og vant kampen. Så trenger ingen være rakettforsker for å forstå at det svir noe tullete å tape kamper. Og at det svir for meg personlig at det skjer på Alvdal. Men min bittelille prestisje-greie fordi jeg er fra Tynset og kjenner trenere og spillere godt har ingenting å si i den store sammenhengen.
Vi spilte ok i 1. omgang, direkte svakt etter pause, og da handler det om å komme seg opp på hesten igjen. Så fort som mulig.
Ingen kamper i denne divisjonen vinnes uten å levere 100 prosent hver gang. Det fikk vi en skikkelig lærepenge på i helga.
Og det er dette mye handler om de neste dagene. Å ta lærdom av det!
OleKå.
breddefotballfrue 