I provokasjonens tid

Posted: januar 21, 2014 in Hverdagsliv
Tags: , , ,

Hans Rotmo er ute og raljerer igjen, denne gangen sammeligner han asylsøkere med lus og lopper. Og han gjør det fra sitt fete hus ved Spanias solkyst. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte.

Forrige gang ble jeg så provosert at jeg skrev dette innlegget.

Denne gangen trekker jeg på skuldrene av Rotmo. Jeg kan ikke la meg provosere av en som åpenbart har mistet kontakten med virkeligheten. En som ikke er interessert i en anstendig debatt. En som ønsker å skape splid fremfor å finne løsninger.

Det jeg lar meg provosere over er avisene. Som lar Rotmo forfekte sin egen konstruerte sannhet om innvandrere og samfunnet vårt uten særlig motstand. Som fortsetter å gi han spalteplass, nesten uten kritiske spørsmål.

Og jeg lar meg provosere av Byavisa, som i dag lot øyelege Jan Guldahl i Trondheim få komme med de mest horrible uttalelser om innvandrere over hele fem sider, inkludert forsida, uten å stille han ett eneste kritisk spørsmål. Jeg fatter ikke at det er mulig.

Avisene elsker ordet provosere. Tilsynelatende så mye at man lar seg blende av tanken på overskrifter og antall klikk, og glemmer å stille de viktige spørsmålene.

Spørsmålene som stiller krav til den som kommer med ekstreme ytringer.

Uten disse spørsmålene får vi ingen samfunnsdebatt, da får vi bare provokasjon for provokasjonens skyld.

Det er det bare avisene som vinner på.

Advertisements
Kommentarer
  1. Jørund Leraan sier:

    Anna, du har skrevet en glimrende kommentar. Men i motsetning til deg lar jeg meg fortsatt provosere av Rotmo. Årsaken kan være at jeg er omtrent dobbelt så gammel som deg, og i Vømmøl-tida i 70-åra (delvis også i 80-åra) var jeg skikkelig Rotmo-fan. Både p.g.a. de gode (politiske) tekstene og den originale musikken.
    Nå virker det som om Rotmo har sporet helt av. Kan han ikke ta utflytting til spanskekysten da, så slipper han «problemet med asylsøkere? Der kan han f.eks. søke tilflukt i det lokale Frp-laget.

  2. Hei Jørund, jeg har også vokst opp med Rotmo og var tilsvarende provosert første gangen han langet ut mot innvandrerne, men nå klarer jeg ikke la meg provosere, rett og slett fordi jeg tror han har mistet det litt, sporet av. Og det er mer trist enn provoserende for meg. Men enig med deg i hvordan du tenker:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s