Jeg nekter å tie stille

Posted: oktober 25, 2013 in Hverdagsliv
Tags: , , ,

Joda, kanskje er dette utdebattert, old news og gjentakelser, men jeg innser at jeg ikke kommer utenom. Jeg klarer ikke blogge om trivialiteter før jeg har skrevet om reservasjonsretten. Ja, jeg også.

For dette er ikke tiden for å sitte stille og la ting passere i stillhet. For det er nå det skjer.

Det er nå en hestehandel på bakrommet med KrF trumfes gjennom, til tross for at et flertall i Stortinget er imot. Det er nå den årelange kampen våre mødre (og heldigvis også en del fedre) kjempet og vant for noen tiår siden kan settes tilbake på et blunk fordi makt nok en gang er viktigere enn politikk.

Det er nå Høyre holder seg for ørene og glemmer alt de egentlig står for, og gjemmer seg på slottsmiddag slik at de ikke trenger å svare for seg i TV-debatten som omhandler den mest diskuterte saken etter regjeringsskiftet.

Og det er nå at en 17-årig jente i en fortvilet situasjon kan stå i fare for å ikke få hjelp når hun aller mest trenger det.

Det som foregår nå er en sak verdt å rope høyt om, og derfor roper jeg: Si i fra, rop det ut: Jeg nekter å tie stille og jeg nekter å la det skje uten kamp!

Har du ikke fått med deg debatten eller argumentene mot å innføre reservasjonsrett? Her er noen smartinger som har skrevet godt om emnet:

Gro Nylander: Abort er vemodig, men alternativet er verre

Susanne Kaluza: Åpent brev til alle landets stortingsrepresentanter

Hanne Beth Takvam-Borge: Slutt i yrket eller gjør jobben

Advertisements
Kommentarer
  1. Lammelåret sier:

    Det er en viktig sak og rabalder er bra!

  2. Mette sier:

    Helt enig, viktig sak.. Stå på du, breddefotballfrue, God helg til deg og dine kjære.. 🙂

  3. therese sier:

    Seriøst? Dette er ikke et spørsmål om kvinner skal få hjelp til å ta abort, det er snakk om at noen leger ser på spørsmålet som etisk vanskelig, og dermed har en avtale med en annen lege disse pasientene kan få hjelp hos. Vil du virkelig heller ha et land der ingen leger har lov til å gi til kjenne at de har en samvittighet (selv om ikke alle mener det samme)? Til og med journalister har reservasjonsrett. Når man kan bli dømt for to drap om man dreper en gravid kvinne sier det seg selv at noen kan synes det er etisk vanskelig at holdningen til samme utfall er så forskjellig i ulike situasjoner. Hvorfor gir vi Nobels fredspris til dem som trosser myndighetene fordi de vil tenke selv, mens noen få fastleger som ønsker å ha sin egen samvittighet i orden er helt forkastelig? Disse fastlegene skal på lik linje med alle andre leger behandle sine pasienter med respekt og verdighet uansett, og de skal sørge for at de får den hjelpen de trenger og vil ha, enten de henviser selv eller har en avtale med noen andre som gjør det.

    • Ja, seriøst. Det er fullt mulig å være lege i dag og slippe henvise til abort, men da kan man ikke velge å bli fastlege. Er man det så inngår å henvise til abort i jobben man har valgt og da er kvinnenes lovbestemte rettighet viktigere enn legens personlige overbevisning. En lege som ikke vil å henvise til abort bør ikke være fastlege, men velge en retning i tråd med sitt syn. Det er nemlig pasienten som er den svake part og hensynet til pasienten skal alltid gå foran.

      • therese sier:

        Jeg understreker det jeg nettopp sa; at man kan få til begge deler, akkurat slik det har vært gjort siden abort ble lovlig. Man har lov til å være gynekolog og samtidig reservere seg mot å utføre abort, da legger arbeidsplassene til rette for at det alltid er noen på jobb som ikke har reservert seg. Hvorfor skal det være annerledes for fastleger?

  4. Hei igjen Therese! Den prakisen du snakker om har vært på siden av loven og har slett ikek vært problemfri. Det har i kjølvannet av denne debatten kommet fram en rekke eksempler på saker der jenter har følt seg krenket eller ydmyket og ikke fått den hjelpen de har krav på. At man kan reservere seg mot å gjennomføre selve inngrepet er helt ok og i tråd med norsk lov. De pasientene dette gjelder vil nemlig aldri møte disse legene. Men fastlege er noe helt annet. Det er en lege som skal stå på din side, som du skal stole på, ofte en lege som du har gjennom mange år, kanskje en familielege. Her skal man ikke frykte å bli ydmyket eller motarbeidet på grunn av legens personlige overbevisning. Her skal man møte trygghet og få hjelp. I abortsaker handler det ofte om tid fordi det faktisk går en grense for når man kan foreta inngrepet, og det er ikke forsvarlig at pasienten skal være prisgitt legens samvittighet og kunne bli kastet rundt i systemet når hun søker hjelp i en vanskelig situasjon. Det er nok svært få som tar lett på abort. Det er en uønsket situasjon som ofte er forbundet med skam. Derfor er det nok du ikke har hørt historiene til de som har opplevd å bli avvist og ydmyket. Men disse historiene kommer som sagt fram nå, og hvis du tar dge tid til å lese de innleggene jeg linker til i det opprinnelige innlegget så er det flere eksempler på det.

    Som sagt, det er greit å ikke ønske å henvise til abort, men da kan du ikke være fastlege fo pasientens behov må gå foran legens.

    • therese sier:

      Hei ja! Jeg er helt enig med deg i at det ikke er greit overhodet at en lege får pasienten til å føle seg ydmyket eller som et dårlig menneske. I følge Rådet for legeetikk har det ikke kommet inn én klage innen abortsaker på 16 år. (http://www.dagensmedisin.no/nyheter/ikke-en-abortklage-pa-16-ar/) Det er selvfølgelig trist om dette skyldes at det er et så skambelagt tema, og det er jo ingen tvil om at flere har hatt uønskede møter hos fastlegen.
      På den andre siden, jeg kjenner flere som har vært gravid og gledet seg til å få barn, og fastlegen har møtt dem med «abort er jo et alternativ». Dette gjelder også leger som har kjent pasienten godt og vært fullt inneforstått med pasientens holdning til abort. Jeg vil påstå at dette er heller ikke særlig respektfullt ovenfor pasienten, og sier noe om at alle leger gjerne kunne hatt godt av å lære litt mer om hvordan man møter en pasient i en sårbar situasjon.
      De legene jeg kjenner som er mot abort, er noen av de mest samvittighetsfulle menneskene jeg kjenner og ønsker overhodet ikke å støte eller ydmyke noen. Når de møter en gravid kvinne ser de to pasienter, og ønsker å ta vare på begge to – dette legger de til grunn for sin reservasjon. I møte med pasienten skal de selvfølgelig holde sine tanker for seg selv og møte pasienten med respekt og forståelse for en vanskelig situasjon. Disse legene har også foreslått at på de offentlige listene der man kan velge fastlege, kan det stå om de har reservert seg eller ikke, så man kan ta et informert valg om fastlege. På små plasser kan dette selvfølgelig potensielt være litt vanskeligere, men dette er snakk om ca 2-300 leger på landsbasis og altså ikke majoriteten – og på en liten plass må man sørge for at det til en hver til er en lege som ikke har reservert seg, på jobb – slik at pasienten skal slippe å vente eller måtte komme igjen en annen dag.
      Så må jeg bare få beklage min noe frustrerte første kommentar – jeg jobber i helsevesenet selv og begynner å bli litt lei av å bli fremstilt som styggen selv fordi jeg har et annet synspunkt. Dette burde likevel selvfølgelig ikke påvirke mine ordvalg.

      På en helt annen kant; jeg liker bloggen din forresten, har lest den rundt et år nå og syns du skriver artig 🙂 (det skal sies at jeg ikke er overmåte interessert i fotball og skummer trenerens kommentar innimellom :P)

      • Hei igjen! Jeg tviler ikke på at legene du kjenner er samvittighetsfulle og ikke ønsker å ydmyke noen, men det handler ikke om hva de ønsker, men om pasientens rettigheter. Om de er aldri så hensynsfulle så kommer man ikke unna at det går utover pasienten når man kommer for å få hjelp i en sårbar situasjon og blir sendt videre i stedet. Spesielt når det ofte er en situasjon forbundet med skam og som er så vanskelig for mange. Da blir det å bli sendt videre en ydmykelse i seg selv, samme hvor samvittighetsfull denne legen er. Jeg gjentar, det re helt ok å være lege som ikke ønsker å henvise til abort, men da kan du ikke være fastlege. At det ikke har kommet mange klagesaker er da ikke så underlig. Jeg kan bare tenke meg selv som 16-årig jente om jeg hadde blitt ufrivillig gravid og blitt nektet henvisning av legen min på det lille stedet jeg bodde da. Hva hadde jeg gjort? Laget minst mulig styr i alle fall, og absolutt ikke tenkt på å sende en klage til et eller annet statlig organ. Og jeg var en ressurssterk 16-åring, det er det slettes ikke alle som er.

        Når det gjelder ufine kommentarer fra leger så er vi vel enige om at det er uholdbart samme hva slags abortsyn man har. Denne legen http://www.oa.no/nyheter/article6951469.ece er forhåpentlivis like lite representativ for antiabort-leger som de du nevner er for pro-abort-leger.

        Og takk for fine ord om bloggen, fotballstoffet er du ikke alene om å skumme gjennom, men har en målgruppe som elsker det også:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s