Groomzilla

I dag er det en måned til kirkeklokkene ljomer over Tolga og vi (forhåpentligvis) har sagt ja til hverandre uten skandaler eller hindringer.

I dag er også startdagen for det en måned lange og o store begynn-å-tren-slutt-å-spis-godteri-kom-inn-i-antrekket-prosjektet.

Men ikke for min del altså, nei da. Dette er Ole sin greie. Det er han som har kjøpt dressen et nummer for liten, og det er han som stresser med å nå idealvekta.

Ole viser stolt frem at han velger God Morgen foran vaffel med brunost på jobb. Jeg har ikke hjerte til  fortelle at yoghurten inneholder sånn ca 17 sukkerbiter…

Jeg derimot, har vært smart og kjøpt en kjole som faktisk passer. 

Så når Ole tar frem disse fra skapet etter 1,5 år…:

Her skal det bygges muskler…

…så tar jeg meg et glass vin og setter meg godt til rette i stolen så jeg er helt sikker på å ikke gå ned et eneste gram. Vi kan jo ikke risikere at kjolen blir for stor heller.