9. mars

Posted: mars 9, 2013 in Hverdagsliv
Tags: , , ,

Jeg hadde egentlig planlagt å skrive et innlegg i går i anledning dagen.

Men da jeg jeg kom hjem om kvelden etter å ha vært på jobbreise hele dagen, og etter (nok) en intens arbeidsuke, var alt jeg rakk å oppdatere meg på årets 8. mars-debatt, se litt Idol, drikke to glass cava, og så sovne, fullstendig utslitt på sofaen.

Passende nok oppdaget jeg at debatten i stor grad hadde handlet om kvinner og fulltid vs deltid, en debatt som er så øm og vanskelig at man ikke kan delta uten å bli plassert på den ene siden som en Tårnfrid uten tanke på barna sine, eller en reaksjonær 50-tallsnostalgiker som kun er en parasitt på samfunnet vårt.

Måtte jeg velge side så er jeg nok på laget til Tårnfrid, for å jobbe er en svært viktig del av livet mitt. Derfor nekter jeg også å velge.

For jeg mener det må være rom for å stå litt midt i mellom. For å si at man ønsker å jobbe litt mindre i en fase når man har små barn.

Mange jeg kjenner som er i 100 % jobb, jobber i praksis mye mer enn det. For noen er dette uproblematisk, og ære være dem for det, men for meg, som verken har superkrefter eller klarer å «always look at the bright side of life» så opplever jeg ofte å være så sliten at det går utover kvaliteten på den tida jeg faktisk har med familien.

Så: Jeg drømmer om noen år med 80 % stilling. Der, nå sa jeg det.

Men å si det høyt føles som en synd. At jeg har feilet som kvinne, at jeg befinner meg på samme nivå som de kaffelattedrikkende, hjemmeværende romantikerne som gnåler om at barnehage er skadelig for barna.

Og det er denne generaliseringen jeg synes er trist, den gjør debatten veldig lite konstruktiv, og den gjør at vi glemmer et av de viktigste spørsmålene her:

Hvor er far i denne debatten? Hvorfor er det nesten bare kvinner som ønsker å jobbe deltid? Og er det fortsatt vesentlige forskjeller på hvor mye tid og energi kvinner og menn bruker på hus, hjem, familie og omsorg?

I dag er det 9. mars og til min store glede ser jeg at debatten fortsetter også i dag. Forhåpentligvis betyr det at denne debatten ikke bare kom på grunn av 8. mars, men at den er viktig nok til å holde seg levende til også fedrene kommer på banen.

Så får vi kanskje også flere kategorier enn Tårnfrid og 50-tallsfrue å plassere folk i.

Advertisements
Kommentarer
  1. Lammelåret sier:

    Ja til flere kategorier! Eller til utvisking av kategorier, kanskje.
    Jeg håper diskusjonene ikke tar slutt innen mandag, men at de kan heves til et høyere nivå og få fram flere nyanser. I bunn og grunn tviler jeg på at forskjellene mellom oss er så store når alt kommer til alt.

    Dersom vi skal inkludere folk i arbeidslivet kan vi ikke bare tilby fulltidsstillinger, å tro det er å ekskludere mange fra arbeidslivet. Jeg ser heller ingen grunn til å prøve å gjøre alle like når vi er forskjellige i utgangspunktet.

    Jeg synes også det er litt rart at noen av dem som hevder å ha hoppet av karrierejaget driver selvstendige virksomheter, samtidig som de forherliger tilværelsen som hjemmeværende husmor.

  2. Penche sier:

    Hør hør!!!
    Jeg følger bloggen din med glede, først og fremst for de humoristiske innslagene. Men dette var et viktig innlegg som jeg leste med glede og engasjement – det må være lov å velge noe midt i mellom. Barna er tross alt det viktigste, og familien må velge det som passer best. Og familiepolitikk er ikke nødvendigvis det samme som likestillingspolitikk.

  3. Rita Hansen sier:

    Et flott og viktig innlegg.

    Våre forfedre sto på barrikadene og kjempet for VÅR rett til å velge selv. Det er viktig å huske på det. Enkelt å si, «vår rett til å velge» – men alikevell så vanskelig. Debatten ønskes velkommen fra min side. All deltid er ikke ufrivillig deltid 🙂

    Et lite utdrag fra min egen bloggpost på kvinnedagen:

    «Vi markerer kvinnedagen fordi jenter/ kvinner i land som Somalia får skåret bort sine kjønnslepper, for at jenter/ kvinner i mange land blir slått, sparket, voldtatt, og utsatt for all mulig mishandling uten at de har en plass å gå til for å få hjelp. Vi markerer kvinnedagen for å sette fokus på jenter/ kvinner som blir solgt som sexslaver og tvunget til prostitusjon, som blir utsatt for tvangsekteskap og ikke minst de jentene og kvinnene som blir brukt som et redskap (blir massevoldtatt) for å spre frykt i krigssituasjoner».

  4. Elisabeth sier:

    Det burde være lov å velge fritt selv, rett og slett. Man burde selvfølgelig kunne jobbe heltid, deltid eller være hjemmeværende uten å bli dømmet av andre. Selv har jeg full forståelse for at kombinasjonen to voksne med heltidsjobber og småbarn kan være vanskelig, men dermed er også problemet (i mine øyne) at det er en selvfølge at det selvfølgelig er kvinnen som kutter ned på arbeidstiden om noe først skal gjøres.

    For er det slik at menn har mindre lyst til å være hjemme med barna, egentlig? Er menn og kvinner så totalt forskjellige naturlig, eller er det på grunn av samfunnets forventninger at det er så store forskjeller mellom menn og kvinner? Jeg tror det er sistnevnte. Jeg tror at vi, de fleste riktig nok ubevisst, ser rart på en hjemmeværende far. Gamle kjønnsroller henger stadig igjen i Norge, både bevisst og ubevisst. Det er dette problemet det burde være fokus på!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s