Fit for fight

Posted: februar 13, 2013 in Hverdagsliv

Det sitter langt inn å innrømme det, men jeg har rykket et ørlite steg nærmere rosabloggernes domene.

Jeg har nemlig (litt motvillig, men dog) begynt å trene på treningssenter.

hjhj

Duckface-posering er påkrevd når man tar bilde av seg selv i treningsklær.

Det er riktignok ikke første gang. Jeg har hatt mine perioder med optimisme og pågangsmot, kickstep, pulsspinn og mage-rompe-lår-timer. Med freshe instruktører som smørblidt mener du «klarer litt til», mens du jukser og skrur ned motstanden på sykkelen, løfter beina litt lavere, eller rett og slett kapitulerer og flater ut på de siste armhevingene.

Jeg har vært der. Og ville egentlig ikke tilbake. Helt til jeg måtte.

For det var den der rumpa som måtte trenes da…

Men denne gangen er jeg ti år eldre og vet bedre enn å gå på gruppetimer der jeg fortvilet snur til venstre når resten av gruppa snur til høyre… Strategien var derfor å holde meg til tredemølla og styrkeapparatene, for det anså jeg som rimelig trygt.

Men det er det selvsagt ikke. For det er jo komplett umulig å forstå hvordan i all verden man skal gripe det an på halvparten av apparatene, og jeg er selvsagt for stolt til å spørre om hjelp (ja, det er idiotisk). Så jeg står og knoter litt og later som om jeg er dreven, mens jeg svartbanner inni meg fordi jeg ikke skjønner hvilken kroppsdel som skal hvor. Og rundt meg kryr det med bulende biceps og tripecs, innbitte blikk og spretne rumper.

Og når jeg endelig finner en maskin som jeg skjønner, så oppdager jeg at jeg sliter selv på den letteste vekta. Da tusler jeg bort til uttøyingsområdet og tar noen sit ups for syns skyld, før jeg drar hjem.

Neste gang spørs det om ikke stoltheten må vike, og at jeg må få en av de særdeles friske og fine gutta som jobber der til å vise meg hvordan alt fungerer.

Det er bare ett problem.

Om jeg vet hvordan jeg skal gjøre det, så har jeg jo ingen unnskyldning for å ikke gjøre det lenger.

PS: Jeg innser at denne bloggen burde hatt bilder av meg i action, men det var fullstendig uaktuelt å be ukjente mennesker ta bilder av meg «til bloggen min». Så rosa har ikke bloggen blitt ennå.

Advertisements
Kommentarer
  1. Mette sier:

    Så sprekt av deg, vi heier deg frem, også om du snur feil vei i gruppetimer. Nå er det så fint å gå på langrenn, og da får du sprettrumpe – kanskje ikke av den ene turen, men… Og du, be om å få laget et personlig opplegg for deg og dine mål, men pass deg…. så du ikke blir hekta. Elsker bloggen din 🙂

  2. Ok…

    Da må jeg vel gå over fra burde-burde til gjøre-gjøre jeg og…

    Treningsstudio er ikke gøy men nødvendig.

    Jupp jupp

    Takk for spark i baken…

    God kveld!

    Over og ut

  3. Ine sier:

    He he. Kjenner meg igjen i det du skriver der.. Er i ferd med å bite i det sure (sunne) eplet selv om dagen, og melde meg inn på det lokale studioet. Igjen. Forrige gang var jeg svin-stolt over hvor mange kalorier jeg hadde brent, helt til jeg fant ut at det var meterne jeg hadde gått..(ikke vet jeg hva dritten heter heller, men tror det var en step(?)-maskin med alle mulige slags innstillinger.). Men stå på! Det er et ork, men gir resultater 🙂

  4. Synnøve sier:

    Anbefaler å finne en gruppe likesinnede og heller spille fotball en gang i uka. Mye mer moro og treningen gir også god anledning yol litt latter og snakk. Det er det ikke mye av på et treningssent.

  5. Ida D. sier:

    Hvis du skal være ordentlig rosa blogger burde du jo ha en PT å skryte av 😉 Regner med det er flust av PT’er i området som gjerne ville vært avbildet på en bredde fotballfrues blogg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s