Jeg har det med å gifte meg.
Eller det kan virke sånn om jeg forteller at jeg nå planlegger mitt tredje bryllup.
Og jeg er ikke engang så veldig opptatt av hele den der bryllupsgreia. Virkelig!
Første gang jeg sa ja var med Stian i 2003. Det varte i 5 år og resulterte i dattera vi har sammen, så lite å angre på i grunn!
Akk, så ung og uskyldig!
Andre gang var med Ole, nå i februar. Og der skylder jeg muligens noen venner og bekjente litt info.
Vi giftet oss nemlig i all hemmelighet, med kun to vitner til stede. Og de to var vaktmesteren (som også tok bilder) og en sekretær på Tinghuset.
Litt uvirkelig følelse å gifte seg midt på dagen en helt vanlig fredag i februar.
Vi måtte gifte oss litt kjapt av praktiske grunner, og sto overfor et dilemma: Ole er hakket mer tradisjonalist enn meg og ville ha kirke, mange gjester og en helvetes fest.
Jeg har ingenting i mot det, men vi hadde verken råd eller tid til det akkurat da.
Løsningen:
Ett superhemmelig bryllup for å få papirene i orden, og så vårt store, feite østerdalsbryllup sommeren 2013.
Men selv om dette februargiftemålet var utrolig moro, så insisterer vi begge på at det ikke teller. Null ringer, null offentliggjøring på facebook, og de fleste vi kjenner ville ikke en gang visst om det om det ikke hadde vært for at jeg startet å blogge som en sånn der frue.
Derfor: Når denne bloggen om et års tid begynner å flomme over av borddekorasjoner, invitasjoner, blomster og alt det som er viktigst i livet for en vordende brud, så forbeholder jeg meg retten til å glede meg som om det var første gang.
Eller i alle fall kun andre gang.
Så det så.
PS: Om jeg blir hvit brud neste sommer gjenstår å se, men kan i alle fall garantere at jeg kommer til å avlegge denne designeren et besøk snart:)
breddefotballfrue 
Så koselig! Jeg har også gifta meg to ganger. Første gang i 2000, det varte bare noen få måneder…. andre gang i 2005, med han som er pappa til mine to gutter og vi er fortsatt gift. Jeg har stått hvit brud i kirka to ganger, og jeg var veldig tydelig på det andre gangen at det ikke var noen som helst grunn til å la det «forbigå i stillhet» eller tone det ned i forhold til første gangen. Det å ta sjansen en gang til, etter at det har gått helt skeis en gang, det fortjener en solid feiring! Den kjærligeheten er ikke noe mindre verdt enn den forrige, heller tvert i mot. Så gled deg over alle forberedelsene og den store dagen og festen, ikke som om det var første gang, men fordi det er andre gang!!!
Takk for det og er så enig! Veldig godt sagt, rett og slett:)
Det skal bli spennende å følge med på bryllupsforberedelser 🙂 Hmm, kanskje jeg også skal våge meg på en gang til …
Kjør på, Sunnmørsjente! Nina argumenterer godt for hvorfor i kommentaren over:)
gler meg til å følgje med på bryllaupsførebuingar – køyr på! 🙂
Jeg må si at OleKå viser nye sider av seg selv. Trodde ikke han var så tradisjonell… Sikker på at det ikke er fordi han liker å være midtpunktet at han vil ha stor feiring?
Smart å bruke noen som jobber på tinghuset, skulle ønske vi tenkte på det også;)
Ha ha, det er mulig du er inne på noe der;) Ole har ingenting i mot oppmerksomhet nei!
Ooh, bryllupsforberedelser i Breddefotballfrue-stil. Det gleder jeg meg til! Du blir sikkert like rosa og smågal du som alle de andre. 😉 Følger deg gjennom tykt og tynt!
Skal prøve å ikke bli bridezilla, men vet aldri, he he;)
Så koseleg! Eg gler meg til å fylgje førebuingane. Bryllaup er topp!
🙂
Jeg stussa litt over at dere ble omtalt som gift i adressa ja, det hadde gått meg hus forbi, gratulerer med giftemålet på overtid:)
Takk:). Har kjørt lav profil på det, for gifter oss på «ordentlig» neste sommer.
du liknar forresten på ho som har hovudrolla i New Girl (berre at ho har pannelugg) – de er flotte jenter begge to 🙂
Måtte google henne, og takk for det, hun var jo veldig søt;)
Hei, er ikke datteren din og Ole sin? eller har du to døtre?
Hei! Har en datter fra forrige ekteskap, ingen felles barn ennå;-)
Hvilken fredag i februar giftet du deg? Vi giftet oss også fredag i februar nemlig.Uten at noen visste det, med bare barna, vaktmesteren og sekretæren tilstede. Vaktmesteren tok bilder og sekretæren så rørt ut:)
På samme dag som deg tror jeg;-), etter Facebook-oppdateringa di å dømme i alle fall! 17. februar. Gratulerer så mye til dere to!
Jeg blir jo veldig nysgjerrig på hvorfor dere måtte gifte dere så fort…?
Jeg elsker forresten bloggen din, selv om jeg ikke akkurat er en fotballfan. Det begynner å komme seg litt da, nå som jeg har blitt fotballmamma. Engasjert fotballmamma, til og med! Trodde aldri den dagen skulle komme.